Norge er gjesteland på Leipziger Buchmesse i Tyskland, 27–30. mars 2025.
NORLA skriver på sine nettsider at:
«Som gjesteland og under slagordet Traum im Frühling i 2025 skal Norge presentere et bredt program hvor fokus vil være på forfattere som nylig har kommet ut i tysk oversettelse. Målet er økt salg og oppmerksomhet for norsk litteratur i Tyskland. Vi ønsker å bidra til leseglede og meningsutveksling, og legger opp til at samtaler skal gå som en rød tråd gjennom programmet.»
DnF har tatt kontakt med tre av de femtitalls norske forfatterne som skal besøke messen for å høre mer om deres tanker rundt den nært forestående turen.
Peter Strassegger
Har du deltatt på bokmesse tidligere?
Jeg var i Frankfurt i 2019, ikke som bokmesse-forfatter, men som fotballspiller for Det norske Forfatterlandslaget. Vi kom med i programmet til Frankfurt som skrivende idrettsutøvere. Det var stas å være med, det var en stor og flott messe. Tyskland hadde hyra Otto Rehagel som trener og vi tapte 5-3, men hadde nok vunnet eller utlikna til uavgjort om kampen hadde vart ti minutter lenger (velger jeg å tro).
Hvilke forventninger har du til opplegget?
Jeg var så heldig å få være med på oppsparket til bokmessen i Leipzig allerede i fjor høst, og gleder meg mest til å se byen og møte forfattervennene igjen. Leipzig er jo en skikkelig publikumsmesse, annerledes enn Frankfurt, har jeg forstått, med flere tusen besøkende på ulike arrangement over hele byen, og jeg ser fram til atmosfæren.
Hvordan forbereder du deg til oppdrag som dette?
Oppdraget jeg er med på er tydelig kuratert. Vi er tre par med hhv. tyske og norske forfattere som skal skrive brev til hverandre og bli kjent, og bruke denne brevvekslingen som utgangspunkt for å snakke om hverandres litteratur, skriveprosess og det å bli kjent med et annet menneske. De andre norske forfatterne som er med er Helene Imislund og Kristin Vego, som begge blir oversatt til tysk nå!
Hva leser du selv av tysk litteratur?
Jeg prøver å følge litt med på hva som rører seg i tyskspråklig litteratur. For tida leser jeg Matthias Jügler, som skriver fantastiske og såre bøker om levd liv i, og etter oppløsningen av DDR, hvordan folk prøver å leve videre med vanlige liv etter skjulte forbrytelser begått i DDR. Noen norske forlag bør kjenne sin besøkelsestid og oversette han til norsk snart!
Hva slags forhold har du til oversatt litteratur?
Det er heilt avgjørende at man i Norge har tilgang til et brett utvalg av oversatt skjønnlitteratur, for det er først då verden virkelig kommer til Norge. Jeg trur jeg leser 50:50 norsk og oversatt litteratur, og har faktisk oversatt en roman fra tysk en gang. Det var et svært krevende arbeid, og bøyer meg i støvet for den iherdige og gode jobben de norske oversetterne gjør!
Hvorfor trenger vi å lese på tvers av landegrenser?
For å forstå og for å bli utfordra på vårt blikk på verda. For ikke å bli selvgode i den innbilte norske fortreffeligheten. For ikke å føle oss best i klassen. For å forstå at folk i andre deler av verden er mennesker som du og jeg, og ikke fiender. For å bli beriket med inntrykk og tanker du ikke har tenkt før.
Ingeborg Arvola
Har du deltatt på bokmesse tidligere?
Da Kniven i ilden ble utgitt på finsk, ble jeg invitert til Finland og Helsinki Book Fair. Av nysgjerrighet søkte jeg nå på antall besøkende, som er oppgitt til publikumsrekord på nesten 98 000 i 2024. Det oppgis at Leipzig Book Fair har over 200 000 besøkende, og når jeg søker nærmere sies det 283 000 besøkende. Hvis alle som bor i Troms og Finnmark dro til bokmessen i Leipzig (og ingen andre), ville det utgjort nesten 150 000 besøkende.
Hvilke forventninger har du til opplegget?
Jeg har ikke egentlig tenkt så mye på det. Eller, jeg har tenkt på reisingen, og problemer som kan oppstå så jeg ikke rekker fram i tide, og så har jeg skjøvet tankene til side, siden de ikke er spesielt produktive. Nå som jeg fikk disse spørsmålene, kom jeg til å tenke på den smale veien fra Skjervøy mot E6, som er vanskelig for trailerne som frakter fisk til Europa.
Først og fremst er jeg veldig glad for å ha blitt invitert til en bokmesse. Og så har jeg jo (et lite) håp om at alle de 283 000 besøkende kommer for å høre på akkurat meg, og kjøpe boka mi i tysk oversettelse, men det kan vel skrives på lista over fabuleringer og ønskedrømmer? Jeg lurer på om jeg kommer til å hilse på min tyske forlegger. I Finland var forlaget veldig behjelpelig og til stede, og i Leipzig har NORLA regien på et fantastisk opplegg for oss norske inviterte.
Hvis 1% av de besøkende kommer for å høre på meg og kjøpe boka mi, betyr det 2830 mennesker, og det høres også voldsomt mye ut. 0,1% er 283 mennesker. Det er også veldig, veldig mye for meg, selv nå når jeg er en «kjent» forfatter.
Etter at jeg kom til å tenke på fisken som kjøres fra Skjervøy til Europa, har jeg lekt med begrepet produkt i tankene. Kanskje fordi bokmessa er så stor. Og kanskje fordi jeg også er invitert til en samtale på Klimabokmessen som går samtidig, der frivillige kulturpersoner har fokus på hva lesing er og kan være for mennesker, siden de opplever at Leipzig Book Fair er for salgsrettet.
Hvis jeg tenker på oss fra Norge som skjønnlitterære produkter har vi både Jarlsberg og Norvegia med oss, vi har brunost, som akkurat nå trender voldsomt i Sør-Korea. Jeg lurte på om jeg skulle klassifisere meg som trendy brunost i dette svaret, det hadde jeg likt. Men så kom jeg på kaffeosten! Jeg skriver om kaffeost i Sanger fra Ishavet-trilogien. Blant annet kalt leipäjuustö i Sør-Varanger.
Kresen som jeg er, har jeg ikke stor erfaring med kaffeost, men den er et fenomen på Nordkalotten, laget av kumelk (eller reinmelk), stekt foran åpne flammer, blir en flat, hard sak som deles i biter og dyppes i kaffen. Jeg har hørt at den knirker deilig når man tygger, og jeg blir sjarmert når jeg tenker på disse folkene i gamle dager som storkoste seg med denne knirkende godsaken. Ja, så jeg forventer kanskje å være kuriøs og ikke for enhver smak, men likevel finner noen som vil prøve kaffeost, og da skal jeg knirke etter beste evne, være tilstede, utstrakte hender og hele pakka.
Hvordan forbereder du deg til et oppdrag som dette?
Det er nok ganske stort, så jeg kommer til å sette meg godt inn i hvordan jeg finner fram. Jeg kommer til å bekymre meg for ikke å rekke til steder og scener i tide, og derfor kommer jeg til å være ute i god tid, og da er det viktigste gjort.
Hva leser du selv av tysk litteratur?
Jeg gjorde et nytt søk nå, og huff – jeg leser lite tysk litteratur. Jeg har lest noe Erpenbeck, i hvert fall, de senere årene, men sentralt for meg står Kafkas Forvandlingen. Alltid. Og en av mine yndlingsbøker er Barndom i Berlin omkring 1900 av Walter Benjamin. Det barnlige blikket jeg møtte der, er fortsatt viktig for meg som forfatter. Jeg hadde arbeidstittelen Barndom i Neiden omkring 1970 på en bok som siden ble Neiden 1970. Det er absolutt på tide å lese noe nyere og for meg ukjent tysk litteratur. Kanskje det er den egentlige meningen med at jeg ble invitert?
Hva slags forhold har du til oversatt litteratur?
Oversatt litteratur er viktig. Jeg leser helst på norsk. Da kan jeg komme inn i fortellingen på en annen måte enn om jeg må forholde meg til et språk som ikke flyter på samme måte. Akkurat nå leser jeg Stöld av Ann-Helén Laestadius, og den liker jeg godt til tross for at jeg har stampet rundt i språket. Jeg ble lykkelig da jeg fant ut at den er oversatt til norsk, og den norske oversettelsen har jeg bestilt på biblioteket.
Hvorfor trenger vi å lese på tvers av landegrensene?
Jeg har lyst til å svare at det ikke finnes noe viktigere enn å lese på tvers av landegrensene. Jeg blir trist av å tenke på hvordan jeg skal argumentere for det, og den triste følelsen er vel et argument i seg selv. Jeg skal i hvert fall ut på jakt etter en ukjent tyskspråklig skjønnlitterær perle (oversatt til norsk).
Edvard Hoem
Har du vore på bokmesse tidlegare?
Eg har vore på bokmesse før i mitt lange forfattarliv, men eg har ikkje vore nokon fast messegjengar. Sist eg var på messe i utlandet, var i 2019, det var i Frankfurt.
Kva forventningar har du til opplegget?
Eg er glad for at eg får presentere arbeidet mitt og reknar med å treffe hyggelege kollegaer. Spesielt er eg glad for at eg denne gongen kan reise saman med dotter mi, Ine, som skal ha ein liten konsert før intervjuet med meg.
Korleis førebur du deg til oppdrag som dette?
Eg prøver å perfeksjonere tysken, men det er dessverre for lite tid til slikt. Elles er det bra å skrive ned viktige poeng også når ein skal improvisere og svara munnleg.
Kva les du sjølv av tysk litteratur?
Eg har prøvd å halde meg orientert og følgjer litt med i tyske aviser som Die Zeit. Men for den som skriv researchbasert litteratur, blir det som regel altfor lite tid til lesing. Den klassiske arven har eg derimot godt tak på frå ungdommen av – Goethe, Schiller, Hölderlin, etc. etc., Thomas Mann, Herman Broch, for ikkje å snakke om Günter Grass, Herman Böll, og litt dei nye: Julie Hermans generasjon.
Kva slags forhold har du til omsett litteratur?
Omsett litteratur er sjølvsagt like viktig som norsk, somme gonger viktigare.
Kvifor treng me å lesa på tvers av landegrenser?
Det seier seg nesten sjølv, at skal ein unngå provinsialisme og sneversyn, må ein opne auga og dørene mot den vide verda.