Det er Klassekampen som bringer denne saken i dag. Les den i sin helhet her: https://www.klassekampen.no/article/20200109/ARTICLE/200109972
Forlagene hevder nordmenn leser 13,3 bøker i året. En ny undersøkelse kommer fram til tallet 8,5.
I dag publiseres rapporten «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider», som er fjerde delrapport fra forskningsprosjektet «Digitization and Diversity 2015–2020».
• Rapporten gjengir resultatene fra en landsomfattende spørreundersøkelse om nordmenns bokvaner som ble utført av Norstat i november.
• Antall respondenter i undersøkelsen var 1624, med en feilmargin på pluss/minus 1,1 til 2,5 prosent.
• Digitization and Diversity-prosjektet, som denne rapporten inngår i, er finansiert av Norges forskningsråd, KULMEDIA-programmet.
Undersøkelsen fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. Her har forskerne kommet fram til at nordmenn kun leser 8,5 papirbøker i året, i tillegg til 2,5 lydbøker.
– Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier BI-professor Anne-Brit Gran til Klassekampen.
Gran har ledet forskningsprosjektet. Hun mener det store avviket mellom de to undersøkelsene sannsynligvis handler om metoden som er brukt.
– Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse, sier Gran.
Vekting betyr at demografi korrigeres i forhold til den faktiske befolkningssammensetningen, slik at det ikke blir for mange respondenter fra én gruppe, for eksempel høyt utdannede.
Gran mener det er spesielt viktig å vekte utdanning når man skal undersøke kulturkonsum.
Administrerende direktør i Den norske Forleggerforening Kristenn Einarsson svarer at han ikke har lagt føringer for hvordan Leserundersøkelsen skal gjennomføres.
– Det vi har vært opptatt av, gjennom flere tiår, er å få fram et riktig bilde av leservanene.
Einarsson sier at dersom fagfolk mener det er metodiske svakheter ved eksisterende undersøkelser, så må dette selvsagt drøftes. Han understreker at foreningene som står bak undersøkelsen har vært mest opptatt av å måle leseutviklingen over tid.
– I og med at metoden har vært så godt som uforandret, har vi ingen grunn til å tvile på at den gir et godt bilde av lesingen. Den har vært på et stabilt nivå i mange år, men de siste årene ser vi en nedgang hos den yngre delen av befolkningen sier Einarsson.