Forfatter Eirik Newth anser bibliotekmeldingen å være uengasjert, som om den skulle være utarbeidet under press fra mange kanter. Som kjent blogger og teknologifrelst er han naturlig nok mest opptatt av den delen av meldingen som omhandler innkjøpsordning og for og utlån av e-bok. Og må bare se seg skuffet også på det punktet.
– For det første er det en del faktiske feil i denne stortingsmeldingen. Især har man gjort én grov feil angående overslag om antall solgte e-bøker. Her har man hentet tall fra Amazon.com og feiltolket dem ved å hevde at 10% av alle bøker som selges i USA er e-bøker. Dette er jo helt feil – det er 10% av det antall bøker som foreligger både som e-bok og som vanlig bok som selges som elektronisk bok.
Newth understreker at selv om han er en stor tilhenger av teknologi, så tar man kanskje hardt i hva gjelder e-bøkenes omfang så langt. Her til lands har det kun vært én konferanse om dette, som ble arrangert i fjor høst, der han også var tilstede. Også på dette punktet er kulturdepartementet vage, uten antydning til hvordan en innkjøpsordning av e-bøker skal foregå. Så er det da også vanskelig, mener han, å finne konkrete, brukbare løsninger. Det er en del av hans virksomhet som ekstern fagkonsulent på et prosjekt som utvikles i Buskerud Fylkesbibliotek, der man går i bresjen for å utarbeide en elektronisk utlånstjeneste.
– Det vi trenger, er en prinsipiell drøfting av hvordan ordningen skal arte seg. Man snakker om eksemplarer, men er det overhodet mulig å snakke om eksemplarer når det gjelder e-bøker? Og skal forfatterne da få dobbelt betalt? Ingenting av dette står i meldingen.
Det samme gjelder for utlån. Skal bibliotene selv gå til innkjøp av lesebrett, som de så låner ut, eller skal brukerne selv laste ned boka? Får de den da til odel og eie, eller bare til leie? Og er det praktiske forskjeller på bruken av henholdsvis elektroniske fagbøker og skjønnlitteratur?
– Foreløpig fungerer dette med utleie av e-bøker best i de akademiske bokhandlene. I første omgang er alle leksika nå på nett, papirutgaven er så å si død. Ordbøker er også nesten utelukkene på nett, og nå kommer skolebøkene.
Med en dose selvironi sier han at jo eldre man blir, desto større pris setter man på god teknologi, da man i større grad enn unge er plaget av flimmer, farger, bevegelige bilder o.l. Og da er ikke alltid lesebrettet det mediet som er best egnet til å laste tekst ned på. Befinner han seg for eksempel i Sverige, hvor man har kommet lenger enn oss i utviklingen av e-bok-utlån, leser han fagbøker på sin bærbare datamaskin. Lesebrettet er nemlig dårlig tilpasset PDF-filer, ettersom teksten ofte er delt inn i spalter. Til tross for at lesebrettet kommer i flere utgaver og har diverse kvalitet, tror han mange vil foretrekke en liten og rimelig bærbar til samme formål. Men kanskje først og fremst for faglitteratur som inneholder illustrasjoner og bilder – for skjønnlitteratur vil vi vel ikke lese på en dataskjerm?
– Paradoksalt nok er f. eks. Amazons Kindle mer egnet som en paperback, da man slipper alle forstyrrende elementer som internett og e-post. Hele fokuset er da på boka. Jeg har lest mange romaner på lesebrett, og det synes jeg er helt utmerket!