Helene Uri er styremedlem i Den norske Forfatterforening, medlem av presidiet i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, professor i skrivekunst og doktor i språkvitenskap. Den språkvitenskapelige kompetansen og hennes litterære virke gjorde at Kulturdepartementet oppnevnte henne som et av ni styremedlemmer i Språkrådet. Uri sa ja til å sitte i styret i Språkrådet som varamedlem fra 2006, som fast medlem fra høsten 2009.
Bakgrunnen for Uris beslutning er som følger: De andre medlemmene i styret (og fagrådsmedlemmer) får enten utbetalt ordinær lønn fra sin arbeidsgiver, eller de får dekket sin lønn for møtedager gjennom Språkrådet. Hvis man har en årslønn på kr 600 000, tilsvarer dette omtrent kr 2500 per dag. I tillegg får man selve styrehonoraret.
Forfattere, derimot, får ikke dekket det økonomiske tapet som bortfallet av skrivedag representerer. Som forfatter i Språkrådet får man bare styrehonorar, som utgjør 391 kroner per time.
– Jeg trakk meg fra styret i Språkrådet av prinsipielle grunner og av lojalitetshensyn, sier Uri. – Som styremedlem i Den norske Forfatterforening kan jeg ikke fortsette som en del av styret i en organisasjon som ikke forsøker å legge forholdene til rette for styremedlemmer som livnærer seg som kunstnere.
Det gikk nesten halvannet år fra Uri første gang tok opp misforholdet, og langt over et år fra DnF på prinsipielt grunnlag overtok saken, til departementet og Språkrådet kom frem til en beslutning. Forslaget til styrevedtak i Språkrådet er at Uri skal få 691 kroner per dag i tillegg til styrehonoraret. Dette er atskillig mindre enn de andre medlemmene får, og langt mindre enn det Uri, regnet ut fra årsinntekten, i snitt tjener på en dag.
Dette er forskjellsbehandling av styremedlemmer og av ulike yrkesgrupper, påpeker Uri.
– Jeg sa ja fordi jeg visste det kom til å være interessant, berikende og spennende, og fordi jeg hadde lyst til å delta i diskusjoner om og være med på å legge premissene for norsk språkpolitikk, sier Helene Uri. – Det var selvsagt ikke fordi jeg trodde jeg skulle tjene meg rik på det. Men samtidig kjennes det ikke riktig at kunstneres økonomiske kompensasjon er så mye lavere enn andres.
Uri synes det er tankevekkende at departementet/Språkrådet ikke er interessert i å betale det en forfatter og frilanser taper i skrivetid.
Som en sammenligning fikk LO-leder Roar Flåthen litt over 18.000 kroner per møte for sine tre oppmøter som vararepresentant i Kongsberg Gruppen. Egentlig skulle han fått 130.000 kroner for sitt verv som fast møtende vararepresentant, men frasa seg styrehonorar for møter han ikke hadde vært til stede på.
KUD og Språkrådet mener til sammenligning at 391 kroner per time er rimelig for en person med Uris kompetanse og bakgrunn.
Skal forfattere, i motsetning til andre ansatte, stille sin tid til rådighet uten kompensasjon? Om Uri hadde vært ansatt et sted, hadde saken stilt seg annerledes. Da ville hun ha fått utbetalt en sum tilsvarende lønnen sin i tillegg til styrehonoraret på 391 kroner timen, slik de andre styremedlemmene i Språkrådet får. Hvis hun hadde drevet en frisersalong, ville hun fått timene godtgjort fordi hun da hadde kunnet dokumentert inntektstap og eventuelt utgifter til vikar.
En forfatter er ikke ansatt noen steder. En forfatter fakturerer ikke timer for sin skriving. En forfatter kan ikke hyre inn en vikar når han eller hun er på et møte. Men en møtedag innebærer like fullt en dag der forfatteren ikke får skrevet og følgelig en dag med inntektstap.
Den norske Forfatterforening har bistått Uri i denne saken. DnF mener prinsipielt at forfattere i slike tilfeller skal ha kompensert for tiden de taper ved ikke å kunne utføre sitt virke: å skrive. DnFs standpunkt er at en forfatter må kunne dokumenterte en gjennomsnittlig inntekt, dele inntekten på antall arbeidsdager og dermed komme frem til en kompensasjonssum per møtedag.
– Jeg synes vendingen denne saken har tatt, er blitt ganske ubehagelig, sier Helene Uri. – Jeg er ikke umiddelbart begeistret for at mine betingelser endte opp som en styresak. På den annen side regner jeg med at saken ble drøftet som en prinsippsak, der det handlet om likebehandling av ulike yrkesgrupper.
Språkrådets styreleder Ottar Grepstad sier til NTB at Uri trakk seg etter at hun tok opp spørsmålet om honorarsatsene for styremedlemmer som er selvstendig næringsdrivende.
– Det er veldig synd at hun trekker seg. Hun har vært et viktig styremedlem, sier Ottar Grepstad til NTB.
(For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at styremedlemmene i Den norske Forfatterforening kun får vanlige honorarsatser. Alle styremedlemmene i DnF er medlemmer i foreningen – med andre ord tillitsvalgte – og er ikke hentet utenfra på grunn av sin kompetanse, slik det ofte er i styresammenheng i det private næringsliv og i det offentlige. Styremedlemmene i DnF har dessuten like vilkår hva angår styregodtgjørelse.)