– Man er ikke seg selv nok, men søker noe som kan utfordre og trøble til det som har blitt satt og kjipt, sier styremedlem i DnF, Henning H. Bergsvåg, om nordisk fellesskap generelt, og Nordisk Forfatter – og Oversetterråd spesielt. Han var DnFs utsendte til et møte i rådet i Turku, Finland, i fjor. Situasjonen i bokbransjen i de nordiske landene er tema for et nytt møte i rådet, NFOR, i Rådhusgata 7 i morgen, tirsdag. Da vil representanter for alle de fem landene bli informert av innledere, og så diskutere avtalene i de respektive landene.
NFOR står for Nordisk Forfatter- og Oversetterråd, og er en instans støttet av Nordisk Ministerråd. Lyriker og styremedlem i DnF, Henning H. Bergsvåg, var på det forrige møtet, og opplevde det som så viktig og hyggelig at han like godt inviterte alle sammen til Oslo, for et nytt møte. Det skjer i Rådhusgata 7 den 31. januar. Det blir særlig vekt på de nye e-bokkontraktene. Et av målene er å få samlet alle eksisterende e-bokkontrakter til et kompendium, som alle får ta med hjem. Fra forrige møte, hva tok Henning H. Bergsvåg med seg?
– En sterk følelse av viktigheten av samarbeid og koordinasjon mellom de ulike nordiske foreningene. At vi har så mye felles og mye å lære av hverandres løsninger. Både gode og dårlige. Og en god følelse av å ha møtt kollegaer som er på hugget.
– Hvorfor opplevde du møtet som viktig?
– At lure løsninger og innganger bør flyte fritt mellom oss, særlig i disse tider da en spennende og helt ny situasjon har oppstått med introduksjonen av e-bokmarkedet. Derfor skal det bli spennende å gå grundig og skikkelig til verks i Oslo. Også med hensyn til arbeidet med å få på plass en boklov i Norge.
– Hva var tema da, og hvordan snakket dere om de?
– I Turku var det jo møte for alle foreningene, også foreningene for barne-og ungdomsbokforfatterne, oversettere etc. Der var det ulike foredrag og innganger som gikk på de overordnede lovverkene og slikt. På slutten av dagen var det mindre møter med de ulike seksjonene. Der møttes delegater fra de skjønnlitterære foreningene. Jeg opplevde der at vi var forholdsvis lite oppdaterte på hverandres respektive situasjoner. Derfor så jeg betydningen i å bedre på dette og dele kunnskapen.
– Situasjonene er påfallende ulike i de nordiske landene. Forholdet til fast- eller fripris og innkjøpsordninger, for eksempel. Samtidig snakker man om "en nordisk modell" i økonomi og politikk i landene, en modell som fortsatt har noe gyldighet i flere av landene. Man har også det språklige aspektet. Selv mange islendinger leser "skandinavisk". Hvordan kunne bokbransjene bli så ulike?
– Jeg er ingen ekspert på historien her, men de ulike foreningene har hatt ulik forhandlingstrategi og møtt ulik motstand i de ulike landene. På mange områder tror jeg at den norske foreningen har gjort svært kloke valg, noe som gjør vår situasjon marginalt bedre enn for eksempel Sverige. Men denne situasjonen endrer seg stadig og før du vet ordet av det kan alt være snudd på hodet. Derfor er arbeidet med bokloven så viktig.
– Viktig om det litteraturpolitiske. Nå til det med kunstnerisk utveksling mellom andene: Audiatur festival for ny poesi er av møteplassene for lyrikere i Norden. Det nordiske fellesskapet virker særlig viktig for lyrikere. Vil du si at lyrikkmiljøene er små, og at det er derfor denne formen for forbrødning blir særlig viktig?
– De nordiske poesimiljøene har virkelig beriket hverandre det siste tiåret. Man holder på med samme forskning. Man står i den samme typen laboratorier. Det er klart at det som foregår i de andre landene er like viktig som i sitt eget. For min egen del har jeg vanskelig for å forestille meg hvordan min egen skriving ville sett ut uten inntrykkene fra for eksempel den svenske poesien. Nå ser vi et mylder av ulike festivaler og fanziner på tvers av de noridiske grensene. Dette gir skikkelig trøkk i poesien.
– Hva sier det ellers om lyrikkmiljøene i de enkelte landene?
– Det vitner om en sterk vilje til å utforske og gå videre. Man er ikke seg selv nok, men søker noe som kan utfordre og trøble til det som har blitt satt og kjipt. Lyrikkmiljøene knuser til for tiden og det er en fryd å se resultatene.