Igjen er det forventet at forfatterne skal dele investeringsrisikoen med forlagene.
Mandag sendte Lydbokforlaget ut avtaler til forfatterne for å kunne legge lydbøker ut i forlagets nye abonnementstjeneste. Det legges opp til at forlaget skal få en større del av bokkrona enn fra enkeltsalg av lydbøker, på bekostning av forfatterens andel. Lydbokforlaget tilbyr bedre vilkår til forfatterne i sin tjeneste enn det Cappelen Damm tilbyr for lydbøker i Storytel. Men å være bedre enn den dårligste, Cappelen Damm, er lite å smykke seg med.
For bøker som blir lytta til i Storytel, tilbyr Cappelen Damm forfatterne 20 % av sine inntekter. Men før forlaget får sin del, stikker Storytel av med opptil 50 % av abonnementsinntektene. Hvordan har Storytel kommet til at de skal ha den andelen? Jo, de har forhandla med Cappelen Damm (altså sin egen eier). Ved å godta denne dårlige dealen, kan Cappelen Damm presse forfatternes royalty ned, mens de på konsernnivå kan høste en større gevinst som deleiere av Storytel.
Tom Harald Jenssen er øverste sjef i Cappelen Damm. Han er også styreleder i norske Storytel. Og han er styreleder i Forleggerforeningen, et styre som til slutt skal godkjenne eller avvise en avtale om lydbøker i abonnementstjenester fremforhandlet mellom Forleggerforeningen og Forfatterforeningen. Daglig leder for Storytel i Norge, jobber også for Cappelen Damm med rettighetsavklaring og avtaler mellom forlag og forfatter. Dette gir en uryddig situasjon for både enkeltforfattere og Forfatterforeningen ved avtaleinngåelser og i forhandlinger.
I forhandlingene har Forfatterforeningen stilt krav til at forfatteren skal få en rimelig sikkerhet mot forlagenes misbruk av eiermakt, noe vi ikke får gehør for. Det er svært overraskende at Forleggerforeningen, som skal representere alle sine medlemsforlag, verner om tre forlags eierinteresser i eksisterende og kommende abonnementstjenester på denne måten. Eierforlagene er Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke og Lydbokforlaget (som igjen er eid av Gyldendal og Aschehoug). Det er for Forfatterforeningen vanskelig å forstå hvordan alle de titalls andre medlemsforlagene kan godta dette.
I avtalen forfatterne mottok fra Lydbokforlaget mandag, blir de tilbudt 22 % royalty av forlagets inntekt. Det er to prosentpoeng høyere enn det Cappelen Damm tilbyr. Lydbokforlaget tilbyr også 10 kroner som en minsteroyalty hver gang lydboka blir lytta til. Cappelen Damm har ingen slik minsteroyalty. Lydbokforlaget skal starte egen tjeneste. De trekker 28 % fra abonnementsinntektene for å komme til det grunnlaget forfatternes royalty regnes ut fra. Fradraget skal gå til å drifte tjenesten. Cappelen Damm lar sin egen tjeneste (Storytel) ta opptil 50 % av abonnementsinntektene før de ser på hva forfatterne skal ha. Altså er Lydbokforlagets tilbud bedre enn Cappelen Damms. Men som sagt: det er lite interessant å sammenlikne seg med Cappelen Damms utnytting av forfatterne.
Flere godt etablerte forfattere sier nå nei til å signere avtaler med Lydbokforlaget og Cappelen Damm om lydbøker i abonnementstjenester. Eller de krever bedre vilkår enn de blir tilbudt. Forfatterforeningen har vært i forhandlinger med Forleggerforeningen om dette over en lang periode. Når så en aktør nummer to heller ikke vil vente på forhandlingsresultatet, men i likhet med Cappelen Damm bryter en etablert praksis med å ha kollektive avtaler, så støtter Forfatterforeningen helhjertet opp rundt enkeltforfatterne i deres krav. Og hvis noen ønsker å signere avtale med lydbokforlaget eller Cappelen Damm står vår anbefaling ved lag: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/still-krav-til-lydbokforlaget#.V-DpRCiLTRY
Det blir i tida fremover interessant å se om resten av forlagene i Forleggerforeningen klarere å stå opp mot at eierskapsinteresser i bokhandel og abonnementstjenester skal være styrende for foreningens avtaleverk med forfatterne. Og det blir interessant å følge med på om forlagene klarer å håndtere sine egne eierinteresser opp mot sin forpliktelse om å tilby et bredt utvalg lydbøker i mange kanaler: Hvis Lydbokforlagets tjeneste blir den mest gunstige for forfattere og forlag, vil da Cappelen Damm tilby sine lydbøker der, eller vil de unngå det for å verne om sin egen tjeneste? Hvis Ebok.no sin tjeneste blir den mest gunstige for forfatter og forlag, vil da Lydbokforlaget tilby sine lydbøker der, eller vil de unngå det for å verne om sin egen tjeneste? Og vil da forfatterne godta at bøkene deres ikke tilbys i de tjenestene som brukes mest og som gir mest penger i lomma? De to første spørsmålene vet jeg ikke svaret på, men det siste kan besvares med et klart nei. En digital forretningsmodell må være så god at innholdsleverandørene får et rimelig vederlag.
(Dette gjelder lydbøker i abonnementstjenester. Det er helt uproblematisk å signere vanlig kontrakt for lydbokutgivelse.)