"Europeiske land som har hatt mulighet til å velge, har vurdert deres situasjon de siste 5‐10 årene slik, at de har ønsket å utvikle boklover snarere enn friprissystemer." Det er en av konklusjonene i rapporten "Til bokas pris. Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa" som kulturminister Anniken Huitfeldt (t.h.) mottok fredag. Les mer for en oppsummering av noen av hovedpunktene i rapporten: Rapporten er skrevet av blant annet professor Tore Slaatta (t.v.) og professor Helge Rønning ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra kulturministeren. Rapporten er en tilleggsutredning til Oslo Economics’ utredning av litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Norge som ble overlevert 30. desember 2011.
Rapporten ble overlevert onsdag 15. februar, presentert fredag 17., og er også en bestilling fra staten, nærmere bestemt Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er førstnemnte, KUD, som har ansvar for den skjønnlitterære delen av utredningen, og KD for faglitteraturen.
Ved siden av Rønning og Slaatta, har også disse vært med på å skrive rapporten: Professor Olav Torvund fra Senter for rettsinformatikk, og Håkon Larsen, Forsker, og Terje Colbjørnsen, Stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.
Hva rapporten handler om
Den handler om «de virkemidler som har som mål å fremme bredde i skjønnlitteratur, og et litteraturtilbud
på eget lands språk – også i faglitteraturen.» Reguleringsregimer og – tiltak er ord som blir brukt. Fastpris er en måte å regulere bokbransjen, og går helt tilbake til attenhundretallets Tyskland. Fastprissystemet kom parallelt med «utviklingen av nasjonale – og
tidlig moderne bokforetak, først og fremst forlag og lokale bokhandler» i dette landet. Rapporten skisserer denne bakgrunnen for utviklingen mot boklover i mange europeiske land: "kulturelt mangfold og nasjonale forskjeller må opprettholdes gjennom mer aktiv kulturpolitikk. Et viktig poiltisk innspill til denne utviklingen kom også med UENSCOs deklarasjon om kulturelt magfold, som har spilt en spesielt viktig rolle i fransk kulturpolitikk og franskspråklig kulturforskning.»
Boklov er et
reguleringstiltak, og blir i rapporten beskrevet som "Det eneste reguleringstiltak som EU godtar." Slike lover anses å være nasjonale, og dermed kulturpolitisk begrunnet. De rammes derfor ikke av EUs kritikk av konkurransehindringer, slik bransjeavtaler om fastpris er blitt. Historisk sett er det derfor en utvikling i Europa vekk fra bransjeavtaler (fra 1970 og fremover) til etablering av boklover».
Rapporten tar i stor grad for seg kontrakter og avtaleverk
rundt e-bøker.
Ikke minst vikitg var det at utrederne skulle vurdere om elementer ved de kartlagte virkemidlene i EU-‐land kan ha overføringsverdi til norske forhold.
Hvem rapporten handler om
Landene som rapporten tar for seg, er Norge, Luxemburg og Ungarn, som har fastprisavtale, disse landene som har fripris: Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Island og Belgia, og disse landene med boklov: Nederland, Frankrike, Tyskland, Sveits, Italia, Østerrike, Portugal, Hellas og Spania. 
Blant hovedkonklusjonene i rapporten:
«De europeiske boklovene er begrunnet i ønsker om å opprettholde boken som skriftmedium på egne språk, og en bokproduksjon med stort mangfold og god distribusjon. Å fortsette bransjeavtaler i Norge virker ikke å være tidsmessig eller
fornuftig ut fra de europeiske erfaringene vi har studert. Derimot vil innføring av en norsk boklov kunne bli sett som en tilslutning til e system
av boklover som for tiden synes å bli styrket i Europa.»
Samtidig sier rapporten at:
«Det foreligger ingen enhetlig statistikk på europeisk nivå, og det er heller ingen tanker om en enhetlig europeisk politikk gjennom f. eks EU på dette området.»
Rapporten slutter dermed at man ikke kan skille ut et land som er helt og holdent sammenliknbart med Norge. De andre vest-europeiske landene som har fastprisavtale, er Ungarn og Luxemburg. Men disse har ellers ulike systemer fra Norge. Rapporten som foreligger viser særlig til den digitale teknologien. Den hevder at den norske bokbransjen «er i en unik situasjon mht å ha standardkontrakter (for e-bøker) som benyttes av alle seriøse parter i bransjen.»
«De analyser og studier vi har hatt tilgang til konkluderer gjennomgående med at boklover best ivaretar kulturpolitiske mål.»
At fripris «fører til økt bestselgersalg» og mindre bredde i litteraturen er en annen konklusjon, og blir blant annet underbygget av
beskrivelsen av situasjonen i Storbritannia, som er en av de best dokumenterte: Tradisjonelle bokhandlere synes å være under sterkt press, og et sterkt bestselgerfokus synes å være tiltagende. Samtidig er det engelskspråklige bokmarkedet et priviligert og ekspanderende marked internasjonalt, slik at bredde og mangfold opprettholdes uansett. Data tyder på at det snevre britiske bokmarkedet stagnerer, men dette kompenseres ved at britiske forlag markedsfører sine utgivelser i omfattende grad på et raskt voksende internasjonalt marked. Dette gjelder både i europeiske land som ikke har engelsk som hovedspråk, og i land utenfor Europa.»
Rapportene er sendt på høring med frist 16. april 2012.
Foto: Kulturdepartementet.
Følg denne lenken for å lese den i sin helhet:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/utredning-om-litteraturpolitiske-virkemi.html?id=672677