Du har nå vært leder for Det Litterære Råd siden 2019, og rådsmedlem før det. Takk for god innsats! Hvordan ser du tilbake på tiden i Rådet? Hva har du lært?
For meg har det først og fremst handlet om å utvide min litterære horisont. Jeg har naturlig nok lest mye litteratur disse årene som jeg knapt ville kastet et blikk på hvis jeg ikke ble nødt. Det har ikke alltid vært lystbetont, men det har vært givende. Derfor har nok den viktigste lærdommen for meg personlig vært at det – i litteraturen som på andre av livets områder – kan lønne seg å bevege seg utenfor vante landskap.
«Rådet» framstår nok mystisk for mange. Kan du si noe om hvordan det har utviklet seg under tiden du har sittet der?
Da jeg begynte brukte vi mye av tiden på å vurdere søknader om medlemskap i DnF. Det medførte, litt spissformulert, at vi brukte uforholdsmessig mye tid på å snakke om ganske dårlige bøker. Opprettelsen av en egen opptakskomité har vært en stor lettelse for rådet. Ikke minst har det ført til at vi har kunnet gjøre en enda grundigere jobb med stipendsøknadene enn før.
Hvor står du i den siste tidens debatt om oppnevningsretten?
Det finnes åpenbart medlemmer i Forfatterforbundet som ville vært helt kapabel til å sitte i Det Litterære Råd. Det forhindrer ikke at jeg er betenkt ved tanken på å la en forening, som i praksis er åpen for at hvem som helst kan bli medlem bare de tar seg bryet med å bestille et ISBN-nummer, få innflytelse over statens kunstpolitikk på lik linje med DnF.
Hva legger du i at et verk har «litterær verdi» eller besitter «kunstnerisk kvalitet»? Hvordan bedømmer du hva som er «godt» og «dårlig»?
Det er ikke enkelt å svare kort og konsist på, men det finnes i hvert fall noen minimumskrav til språk, karaktertegning, struktur, og ikke minst til det vi kaller kognitiv verdi, eller tankekraft, som til sammen utgjør kunstnerisk kvalitet. Når et verk faller i gjennom litterært er det ofte banaliteten i refleksjonene som er det første faresignalet for meg.
Hvordan vil det å gå ut av Rådet påvirke hvordan du leser?
Det er enkelt å svare på! Jeg skal lese utenlandsk litteratur, det har jeg knapt gjort på seks år.
Jeg antar at du også vil få mye mer tid til rådighet. Hva skal du bruke den på?
Jeg har en seilbåt som jeg er svært glad i og som fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått de siste årene. Dessuten har jeg noen bøker som skal skrives.
Noen tips og triks til din etterfølger når du nå gir stafettpinnen videre? Hva vil være Rådets viktigste oppgave framover, sånn du ser det?
Det finnes ingen triks når det gjelder arbeidet i Det litterære Råd. Det handler kun om å lese – med kritisk blikk og åpent sinn.
Rådets viktigste oppgave er å fortsette å insistere på at det er forskjell på god og dårlig litteratur. Det er fullstendig lov å kose seg med bøker som ikke holder mål rent kunstnerisk – jeg gjør det selv innimellom – men det betyr ikke at alt fortjener offentlig støtte.