Når fikk du beskjeden om at du ble tildelt prisen, og hvordan reagerte du?
Da jeg satt i fengsel, tillot de oss å ha noen minutter med telefonsamtaler med familiene våre en gang i uken. Under en av samtalene informerte min kone meg om at det var besøkende hjemme som ønsket å snakke med meg. Til min overraskelse var det den norske forfatterforeningens leder Anne Oterholm, samt styremedlem og leder av internasjonalt utvalg Henrik Hovland. Henrik var den som snakket mest med meg og informerte meg om detaljene rundt prisen. Min første reaksjon var takknemlighet og en forpliktelse til å forsvare ytringsfriheten.
Da jeg kom tilbake til cellen, kunne jeg ikke slutte å tenke på hvordan jeg skulle leve opp til en så prestisjefylt anerkjennelse fra mine norske kolleger. Til tider følte jeg meg litt hemmet. Jeg søkte gjentatte ganger i hukommelsen etter måter å hedre Ytringsfrihetsprisen og kom alltid tilbake til dette: «Det finnes ingen bedre måte å hedre en pris enn ved å forsvare det den representerer.» Og det er akkurat det jeg har fortsatt med fram til i dag.
Har prisen påvirket ditt arbeid eller din situasjon, og i så fall hvordan?
Ytringsfrihetsprisen har hatt en direkte innvirkning på arbeidet mitt. I 2012, ett år etter at jeg ble forvist fra landet, grunnla jeg Cuban Institute for Freedom of Expression and Press (ICLEP). Dette er en uavhengig organisasjon som fremmer og forsvarer ytrings- og pressefriheten for alle cubanere. Siden den gang har jeg forsvart ytringsfriheten. Det er en umistelig rettighet som hvert individ besitter.
Kan du fortelle litt om hva du arbeider med nå?
Siden 2012 har jeg fungert som generaldirektør for det cubanske instituttet for ytringsfrihet og presse (ICLEP). Gjennom instituttet har vi vært i stand til å etablere et nettverk av seks hyperlokale samfunnsmedier på Cuba. Disse utsalgsstedene skriver, redigerer, designer, skriver ut og distribuerer tabloidutgaver som inneholder alternativ informasjon og informasjon av allmenn interesse til lokalsamfunnene der vi opererer. Alt er gratis.
I tillegg har vi siden 2016 overvåket, dokumentert, registrert og årlig utarbeidet en rapport om brudd på pressefriheten. Samme år brukte Reportere uten grenser en ICLEP-rapport som kilde. De inkluderte den cubanske herskeren Raúl Castro blant de 35 mest undertrykkende statslederne når det gjaldt pressefrihet. I andre halvdel av dette året begynte vi å overvåke og registrere angrep på ytringsfriheten for å inkludere dem i vår årsrapport.
Hvis du skulle tildele neste pris, hvem vil du gi den til?
Å velge blant så mange fortjenstfulle individer til Ytringsfrihetsprisen fra Den norske forfatterforeningen er en utrolig vanskelig oppgave. Jeg vil ikke nevne et spesifikt navn. Jeg kan imidlertid forsikre deg om at det å dele ut en pris til noen som er fengslet for å forsvare ytringsfriheten er en måte å fortelle vedkommende at de ikke er alene, at de bør fortsette, at deres kamp ikke har vært og ikke er forgjeves. Det er å fortelle den personen at de er et forbilde. Det er å fortelle den personen at det er verdt å tåle lidelse for å forsvare denne umistelige rettigheten som vi alle har krav på. Det er å fortelle den personen at norske forfattere og Gud er med dem.
Er det spørsmål du vil at vi skal stille eller andre kommentarer du vil legge til?
Jeg vil legge til at ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp som ikke bare er vesentlig for forfatternes arbeid, men også for samfunnet som helhet. Skriving og litteratur er kraftige verktøy for å gi stemme til menneskers realiteter og ambisjoner og for å stille spørsmål ved urettferdighetene og begrensningene vi ofte møter. Denne prisen er ikke bare en anerkjennelse av en forfatters arbeid, men også en sterk støtte for viktigheten av å forsvare ytringsfriheten over hele verden.
Intervjuet er oversatt fra engelsk av Liv Mossige.