DnF fyller 125 år denne helgen. I den sammenheng henter vi fram noen saker fra arkivet. I dag går vi tilbake til den tiden da bare ryktet om skifte av leder i Forfatterforening fikk spalteplass i VG: Det var i forbindelse med utnevnelse av medlemmer til det helt nye Kulturrådet at VG i i 1965 «hørte at Hans Heiberg vil gå av som formann for Den norske Forfatterforening som han har ledet med fast hånd i 19. år, siden 1. april 1946.»
Slik ble det som skulle være en sak om det nye Kulturrådet, en sak om lederskiftet i DnF. Den store nyheten om lederskifte gikk over tre spalter i et VG, med plass til Heibergs mimring over viktige saker gjennom årene som formann: Biblioteksstøtten , loven om opphavsrett, og som Heiberg sa det, «at stipendordningen er blitt fundamentalt forandret, og beløpene til stipendene 30-doblet.»
– Den første store saken var forhandlingene med de nordiske forleggerne og gjennomføringen av den første normalkontrakten på nordisk basis. Det var en svær oppgave, og til vår glede så vi at mange av paragrafene i normalkontrakten gikk rett inn i loven som opphavsrett. En annen stor sak for oss har vært gjennomføringen av Kulturfondet som vårt forenings styre første gang satte fram forslag om allerede for 15 år siden, nevner Heiberg, på spørsmål om «de største sakene» han har hatt å jobbe med i årene sine som leder. «biblioteksavgiften som gir støtte til gamle forfattere», er en annen sak Heiberg nevner.
– Det har kanskje i Deres år som formann for Den Norske Forfatterforening blitt liten tid til å skrive. Kan vi vente nye bøker fra Dem i årene som kommer?
– Jeg har en del andre verv som jeg også skal forsøke å avvikle. Når det er gjort håper jeg å få tid til litt skrivning, slutter Hans Heiberg, som likevel fortsatte i Norsk Kulturråd fram til 72 og i styret for Riksteatret til 1968.
Likevel kom portretter av Henrik Ibsen (… født til kunstner) (1967) og Henrik Wergeland (Så stort et hjerte) (1972). Etter Heibergs død, kom i 1979 ut en samling av artikler «gjennom 40 år»: Mest om teater.
Heiberg debuterte som forfatter i 1931, med Gutten i jacket. Ved siden av forfatterskapet og ledervervet, var han journalist, kritiker og teatersjef. Hans utdannelse er fra juss.
Etter Heiberg har Forfatterforeningen hatt disse formenn/ styreledere:
| 1966–70 | Odd Bang-Hansen (1908–84) |
| 1971–75 | Ebba Haslund (1917–2009) |
| 1975–77 | Bjørn Nilsen (1934–) |
| 1977–82 | Camilla Carlson (1930–1990) 10 |
| 1981–82 | Kjell Sandvik (1929–92) 7 |
| 1982–85 | Johannes Heggland (1919–2008) |
| 1985–87 | Karsten Alnæs (1938–) |
| 1987–91 | Toril Brekke (1949–) |
| 1991–97 | Thorvald Steen (1954–) |
| 1997–99 | Inger Elisabeth Hansen (1950–) |
| 1999–2001 | Karsten Alnæs |
| 2001–2005 | Geir Pollen (1953–) |
| 2005–2012 | Anne Oterholm (1964–) |
|
2012–2017
|
Sigmund Løvåsen (1977–) Heidi Marie Kriznik (1971 -)
|