Gjestfrihetens Kunster. Eller The Arts of Hospitality – Open Port of Literature, Politics and Philosophy. Hva i all verden er det?
– Eirik, hører jeg kjapt i den andre enden. Eirik Bø, littviter og med bakgrunn som film- og litteraturanmelder samt medarbeider på Tronsmo, er på plass. Og han har tid til noen spørsmål. Spørsmålet er snarere om jeg rekker å stille dem, så mange tråder som skal samles og så mye som skal forklares.
– Gjestfrihetens Kunster er et prosjekt tilknyttet vår status til neste år som Open Port of Literature, i regi av Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus. Som du vet, huser også Sølvberget Kapittel-festivalen, fribyforfatterordningen og ICORN – en internasjonal nettportal ((International City of Refuge Network for persecuted writers). Gjestfrihetens Kunster består av i alt ni delprosjekter fordelt over et år, som alle vil foregå her på huset. Det vil være alt fra små evenementer, som lokale leseprosjekter, til de større politiske prosjektene.
Politisk
Nå har Stavanger profilert seg som første norske by med fribyforfatterordningen – siden 1995 har seks forfattere fra hhv Aserbadsjan, Jemen, Iran, Tsjetsjenia, Zimbabwe, Irak fått denne statusen – og litteraturfestivalen har bestandig vektlagt ytringsfrihet og forfatteres vilkår i minst like stor grad som selve litteraturen. Det er derfor ikke merkelig å høre at også Gjestfrihetens Kunster er delt i to hoveddeler: Gjestfrihetens litteratur og Gjestfrihetens politikk og filosofi. Det overordnede spørsmålet er hvordan vi skal praktisere gjestfrihet. Med andre ord: Hvordan skal Europa møte den økende strømmen av fattige og underprivilegerte mennesker på jakt etter et anstendig liv? Hvilke utfordringer, forpliktelser og muligheter står vi overfor som verter for asylsøkende og forfulgte?
– Prosjektet vokser ut av koblingen mellom kultur og politikk som Stavanger har drevet med i mange år. Du kan si at eksilforfatterne er loddet som samler alt det som springer ut her fra Sølvberget, og dermed blir spørsmål som asylpolitikk og menneskerettigheter en selvfølgelig del av Gjestfrihetens Kunster.
Vi snakker om smal kontra folkelig, det evige dilemma når man arrangerer festivaler, og Bø sier det kanskje blir vel mye fokus på sak, men at han føler det er en god balanse. Dette skal være for rogalendinger flest, men for Bø er det likevel viktigst at man ikke er redd for å bli politisk.
– Vi må tørre å debattere politikk, det er viktigere enn noensinne å diskutere blant annet ytringsfriheten.
Om han vil endre profilen til neste år? Ja og nei, men det er klart at Kapittel 08 vil være preget av Open Port-statusen, som vil gi muligheten til å få til mer. Noe som også vil bety mer plass til litteraturen enn det som har vært tilfellet tidligere. Bø mener det noen ganger har vært et savn, at det politiske har gått på bekostning av det litterære. Det har vært overordnet å være god på politisk sak.
Klima
På årets festival sto to foredragsholdere om klima på programmet. Slik flere har spurt seg hva Nobels fredspris i år har med klimautviklingen å gjøre, kan man spørre seg om dette temaet hører hjemme på en ytringsfrihet- og litteraturfestival.
– Vel, klima er et viktig og veldig riktig tema i forbindelse med en ytringsfrihetsfestival. Det er bare å se på konsekvensene av klimautviklingen for å forstå det. Og Bjørnson-festivalen vil ha folkevandringer som tema til neste år.
Og kulturfolkets vilje til å diskutere politiske saker er blitt et slags varemerke på all omgang med litteratur i oljebyen. Den har bestandig vært av de mer internasjonale byene våre, med blant annet all den utenlandske ekspertisen på geoteknologi – og sånn sett virker det naturlig at man ikke lenger forbinder Stavanger med store selskaper som ELF, men først og fremst med folk som har en helt annen ekspertise i bagasjen. Og som tør å snakke om det. Og få rom til å skrive. I det minste er vi ingen miljøsinke på det området.
Astrid Nordang