Aktuelt

Vigdis Hjorth, Lars Amund Vaage og Inga Ravna Eira nominert til Nordisk Råds litteraturpris

Vigdis Hjorth og Lars Amund Vaage er nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Inga Ravna Eira fra Karasjok er nominert fra Det samiske språkområdet.

Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2021 presenteres i København 2. november. Vinneren mottar prisstatuetten “Nordlys” og 300 000 danske kroner, som tilsvarer noe over 400 000 norske kroner.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth: Er mor død. Roman. Cappelen Damm, 2020. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Vigdis Hjorth har i flere tiår vært blant de viktigste forfatterne som skriver på norsk. Likevel har noe skjedd de siste årene. Hun har fått flere lesere, flere oversettelser til flere språk, flere priser, men mange kritikere vil også si: Hun har skrevet stadig bedre bøker.

Er mor død er en hektisk, intens roman som samler i seg mange av de sentrale emnene til Hjorth – frigjøring og strid i nære relasjoner, spørsmål om hvem som eier en fortelling, hvem sitt blikk som skal være styrende og hvordan man blir hørt – i et fortettet kammerspill.

Romanen forteller om Johanna, som er billedkunstner. Tretti år før handlingen tar til, tok Johanna et valg: Hun flyttet til USA, der hun har dyrket kunsten, fått familie og barn. Moren og resten av familien i Norge har hun ikke snakket med på mange år, og det som først virket som en uskyldig mangel på kontinuitet i kontakten, har etter hvert utviklet seg til et vondt sår.

Da hun flytter hjem til Norge, ringer hun på impuls moren, tenker at knutene kanskje lar seg løse opp om man bare tar et første steg. Men moren vi ikke ha kontakt, og jo mer hun stritter imot, jo mer vokser Johannas nysgjerrighet til en besettelse, der hun ligger i buskene utenfor morens hus og spionerer på henne, følger etter henne fra butikken. I korte, hektiske kapitler fortalt i jeg-form stiger romanen i emosjonell intensitet idet den utforsker det som skjer med oss ved tap av nære relasjoner: bildet av den man ikke lenger har, vokser til en egen skikkelse, nesten mer levende i fantasien. Og Johanne vet det selv: «Jeg dikter mor med ord!»

Konflikten i Johannas familie har ikke en klar kjerne, men det handler om en grunnleggende uenighet om den felles forhistorien, om familiens indre liv. Moren og søsteren har én versjon, Johanna en helt annen. Er mor død er delvis inspirert av Arne Garborgs Den burtkomne Faderen (1899). Som i Garborgs roman har Johanna reist til USA for å finne friheten – en frihet hun blant annet har brukt til å lage kunst om familierelasjoner. Men hun har tenkt at verk som «Barn og mor 1» og «Barn og mor 2» løfter spørsmålene til et allment plan, og kan først ikke forstå det når moren og søsteren er opprørt over det de mener er en negativ fremstilling av kunstnerens egen familie. Passasjene om forholdet mellom kunst og liv – der det slett ikke er sikkert at det er kunstneren som har de eneste tungtveiende poengene – er lette å lese i forlengelsen av en debatt om levende modeller som oppsto i kjølvannet av Hjorths roman Arv og miljø (2016).

Men dette handler ikke bare eller først og fremst om kunst. Den litt uutgrunnelige måten skaden har skjedd på – man holdt kontakten til man gradvis ikke gjorde det mer – undersøker dynamikken i familiære relasjoner med et blikk for ubevisste mekanismer som ikke alltid går i samme retning som de uttalte ordene. Utforskningen av fantasiene vi har om mennesker som ikke lenger er en del av livene våre – hvordan vi skaper hverandre med ord og bilder – kan gjelde alle typer relasjoner, og romanen skildrer også hvor kort det er mellom den avhengigheten kjærlighet skaper, og det totale raseriet som kan følge av en avvisning. Hva den andre parten, den man bare har drømmer eller mareritt om, gjør, blir omfattet med den største interesse: «Fordi vi er mytologiske størrelser for hverandre og fordi vi er fiender, hvem er ikke nysgjerrig på sin fiende.»

Om mor ikke er død i konkret forstand, så er romanen en sjeldent intens skildring av at mennesker som har vært helt nære, kan bli som levende spøkelser for hverandre, også lenge før den fysiske døden. Johanna vet at hennes bilde av søsteren og moren er hennes egne og kanskje ikke har så mye å gjøre med de virkelige menneskene som finnes bak de rollene hun har gitt dem i sitt indre teater: «De er begge på så stor avstand at jeg ikke er i stand til å se dem, jeg plasserer i stedet et par spøkelser på det stedet jeg innbiller meg at de er.»

Er mor død spør romanens tittel – men uten spørsmålstegn. Selve fortellingen er pepret med spørsmål, men det er også en roman som åpner for at selv de krasseste konstateringer kan være forsøk på å snakke sammen, og for at det ikke er gitt at den ene partens forstillinger er sannere enn den andres.

Slik Johanna forfølger sin egen nysgjerrighet med en ubønnhørlig konsekvens, følger romanen også i form dette drivet mot å oppsøke det aller vanskeligste og konfrontere det. Romanen bygger seg opp mot et crescendo av en sluttscene, der en helt vanlig leilighet blir arena for den store mytologiske kampen mellom verdensbilder som kolliderer. Med Er mor død har Vigdis Hjorth skrevet en uforglemmelig roman om de næreste og vanskeligste av relasjoner.

Lars Amund Vaage

Lars Amund Vaage: Det uferdige huset. Roman. Forlaget Oktober, 2020. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Lars Amund Vaage har et langt og allsidig forfatterskap bak seg: Siden debuten i 1979 har han skrevet noveller, dikt, barnebøker, essayistikk og romaner. Og med Det uferdige huset virker det som om forfatteren har satt seg fore å smelte sammen mange av de kyndigheter og erfaringer han innehar som forfatter – både skriftens og livets erfaringer, er det på sin plass å presisere. Slik sett står Det uferdige huset frem som en nær sagt høynet vending i forfatterskapet. «Høynet» fordi Det uferdige huset er en av Vaages fineste utgivelser, og «vending» fordi romanen vokser frem som et makeløst verk, til tross for at det umiskjennelige ved forfatterens oppmerksomme stil og mange av Vaages kjente grunnmotiver tydelig er til stede også denne gang.

Med sin nye roman fører Lars Amund Vaage forfatterskapet flere steg videre. På den ene siden utvikler han den avklarte, dype og personlige skriften vi kjenner fra hans tidligere romaner, men Det uferdige huset er også en bredt anlagt fortelling der forfatteren kombinerer og drar veksler på elementer fra en rekke tradisjonelle litterære former og disposisjoner. Vaage både hinter og tar åpent i bruk et mylder av sjangergrep og formularer som vi fortrinnsvis kjenner fra fordums tiders dannelsesberetninger, oppvekstskildringer, bygdefortellinger og kunstnerportretter, for å nevne noen av forbindelseslinjene forfatteren helt tydelig er seg bevisst. Men så er Vaage i samme stund også en erfaren forfatter som vet å skygge unna pastisjens lunefulle muligheter. Vaage er først og sist en utforskende og vitebegjærlig romanforfatter som skygger unna nostalgiens og søtladenhetens lettvinte fristeder også når han gir seg i kast med distinkte elementer fra f.eks. den historiske romanen.

Det uferdige huset er et rikt, tenkende prosaverk – det går en essayistisk tråd gjennom romanen, ja så rød er tråden at man må kunne kalle den en romanpoetikk og en kunstpoetikk.

«Alle endrar seg, også dei døde», tenker hovedpersonen Gabriel et sted i boken, og kanskje er nettopp denne erklæringen en bærende mening i Lars Amund Vaages roman. Kunststykket ligger i at Vaage makter å kombinere både etisk selvgransking og estetisk refleksjon i en roman som bølger frem mot uventede erkjennelser.

Inga Ravna Eira

Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit. Dikt. Davvi Girji, 2019. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Boka Gáhttára Iđit / Vokterens Morgen / The Guardian’s Dawn er både en ordkunstnerisk og virtuell gave. Å lese boka kan gi en uventet, opphøyd dimensjon ved at tekstenes rytme, gjentagelser og skildringer, sammen med fotografiene, oppleves som en sammensmeltet enhet.

Jeg ser restene

av offergaver

og undres

hvem etterlot dem

og når

(s. 34)

Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.

Boka åpner de åndelige dørene, ikke de dørene som det blotte øyet kan se, men de dørene som slipper fri dine følelser. Når selv ikke urmennesket lenger husker eller har kunnskap, det er da diktenes stemmer appellerer til å ha tiltro til kreftene som finnes i åndeligheten.

Diktenes allitterasjoner og assonanser lokker leseren til å stemme i joikestrofene og reingjeterens høylytte tilrop til sin gjeterhund. Diktenes stemmer lar leseren bli kjent med gamle samiske tradisjonsord på en naturlig måte.

I de diktene som rappes, kan man nærmest høre tarmene rumle i sin enkle lydsymfoni, men likevel så avansert i en nåtid som virkelig krever overlevelsesstyrke. Diktene kan også oppleves som takkebønner for det matfatet naturen og reinen gir.

I enkelte sekvenser overveldes man av diktenes musikalitet, fordi det musikalske uttrykket innimellom nærmest kan overdøve selve budskapet i dette mesterverket forfattet av Inga Ravna Eira. Det er nettopp følelsen av lydmalende visualitet som preger nærheten mellom leser og diktverk, såkalt onomatopoetikon.

Diktene følger sporet av samenes kulturarv og verdier fra de tidligste tider til nåtida. Av bokas innhold forstår man hvordan samenes livsgrunnlag har endret seg og til hvilken pris. Tidligere tålte samene utskjelling og det å bli tråkket på uten å ta til motmæle. I nyere tid har samene reist seg samlet for å motsette seg overgrep og kreve rettferdighet.

Jeg skaper

og former jo

Jeg forteller jo

og joiker

Jeg får det jo til

og mestrer det

Jeg kan det jo

Ja jeg kan det jo

ja kan det

(s. 43)

Her er de øvrige nominerte til årets litteraturpris:

14 nordiske romaner, novellesamlinger og diktsamlinger er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Danmark
Penge på lommen. Scandinavian Star. Del 1 av Asta Olivia Nordenhof. Roman
Mit smykkeskrin av Ursula Andkjær Olsen. Dikt

Finland
Bolla av Pajtim Statovci. Roman
Autofiktiv dikt av Heidi von Wright av Heidi von Wright. Dikt

Færøyene
Eg skrivi á vátt pappír av Lív Maria Róadóttir Jæger. Dikt

Grønland
Naasuliardarpi av Niviaq Korneliussen. Roman

Island
Um tímann og vatnið av Andri Snær Magnason. Roman
Aðferðir til að lifa af av Guðrún Eva Mínervudóttir. Roman

Sverige
Strega av Johanne Lykke Holm. Roman
Renheten av Andrzej Tichý. Noveller

Åland
Broarna av Sebastian Johans. Roman

Det er de nasjonale medlemmene i bedømmingskomiteen for Nordisk råds litteraturpris som har nominert verkene til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Om Nordisk råds litteraturpris

Nordisk råds litteraturpris har blitt delt ut siden 1962 til et skjønnlitterært verk som er skrevet på et av de nordiske språkene. Det kan være en roman, et drama, en diktsamling, en novellesamling eller en essaysamling som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav.

Hensikten med Nordisk råds fem priser er å øke interessen for det nordiske kulturfellesskapet og det nordiske miljøsamarbeidet samt å anerkjenne framstående kunstneriske og miljømessige innsatser.