Det jobbes i kulissene for at framtidas generasjoner skal få glede av e-post-utvekslingene mellom dagens forfattere og redaktører, skriver Klassekampen.
Cappelen Damm undersøker muligheten for å levere digital kommunikasjon mellom redaktører og forfattere til Nasjonalbiblioteket.
Formålet er å legge til rette for framtidig forskning. Nasjonalbiblioteket er også i dialog med Forleggerforeningen om en slik arkivering.
Mens Cappelen Damm arbeider aktivt med saken, melder både Gyldendal og Aschehoug at de følger med og gjerne slutter seg til arbeidet.
- Les saken i sin hlehet her: https://klassekampen.no/utgave/2020-10-05/lagrer-e-post-historien
Heidi Marie Kriznik er skeptisk til prosjektet.
– Dette er helt nytt for oss, og jeg må innrømme at jeg synes det høres litt pussig ut. Det finnes vel dessuten tilstrekkelig med informasjon, blant annet intervjuer med forfattere som ligger ute på nett, intervjuer der forfattere er klar over at det de sier, sies i en offentlighet, sier hun til Klassekampen.
Kriznik påpeker at e-poster er skrevet i et privat rom. Hun synes ikke det er naturlig at disse skal bli tilgjengelige for offentligheten.
– Mange forfattere utvikler vennskap med redaktøren sin. Jeg tror mange ville formulert seg annerledes eller tatt en telefon hvis de visste at e-postene kunne bli lest av andre i ettertid.
– Men forfatterne som skrev brev på 1800-tallet, hadde kanskje heller ikke sett for seg at alle skulle ha tilgang til disse brevene drøyt 200 år seinere?
– Nei, men det er likevel en helt annen prosess å skrive et brev enn å skrive en e-post. Det går litt kjappere med en e-post, sier Kriznik, som samtidig understreker at hun ikke kategorisk er imot prosjektet som er satt i gang.
– Det viktige for meg å få fram, er at dette er noe vi må tenke nøye gjennom. Vi må ikke skynde oss med denne prosessen, sier hun.