Hvordan sørge for at en stor litterær bredde når ut til en så stor del av den norske befolkningen som mulig? Galt svar: Gå over til fripris.
Det skriver DnFs Heidi Marie Kriznik og styreleder Geir Hønneland i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening i et innlegg i Aftenposten.
I torsdagens Aftenposten konkluderer Joacim Lund med at forslaget fra regjeringen om en fastprisperiode på 12 måneder vil gi et dårligere tilbud til leserne. Det må han gjerne gjøre. Vi anbefaler likevel å søke fakta før konklusjonene trekkes.
Oslo Economics Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler (2012) peker på flere fordeler ved et fastprissystem. En viktig begrunnelse for faste bokpriser er nettopp å opprettholde fagbokhandelen som skal sørge for et bredt og synlig boktilbud for alle. Og som professor og samfunnsøkonom Karine Nyborg har skrevet: Fagbokhandelen skaffer ikke bare bøker, men tilbyr også informasjon. I et friprissystem vil kunder lett kunne benytte seg av informasjonstilbudet i én butikk og kjøpe sine bøker et helt annet sted – fagbokhandlerne vil lett bli utkonkurrert. Fjorårets rapport fra det regjeringsoppnevnte danske «Bog- og litteraturpanelet» viste at matvarekjeder og liknende utsalgssteder har kapret store markedsandeler i Danmark. Dersom en ser på litteratur som en hvilken som helst vare spiller det ingen rolle om litteraturtilbudet til kunden snevres inn gjennom at boksalget flyttes fra faghandel til dagligvare. Men ut fra språk- og litteraturpolitiske begrunnelser er neppe dette en særlig ønskelig utvikling.
Det er nesten trøttende år etter år å måtte vise til rapporter og statistikk som understreker at det ikke stemmer at bøker blir billigere i friprisland enn i fastprisland. Kulturjournalister virker å være ute av stand til å ta dette inn over seg. Rapporter som ser på forskjellene på bokpris i land med fripris og land med fastpris viser at den gjennomsnittlige bokprisen påvirkes lite av om det er fast- eller fripris. I et friprisland forblir gjennomsnittsprisen på samme nivå eller den går litt opp, mens bestselgerne kan få noe lavere gjennomsnittspriser enn i et fastprisland. Titler som ikke selger i stabler synes derimot å få økte gjennomsnittspriser i friprisland.
Da Sveits innførte faste bokpriser ble det blant annet begrunnet med at antallet bokhandler var i ferd med å gå ned, samtidig som prisene steg. Belgia innførte faste bokpriser for å øke konkurransen ved å sikre flere aktører. I kulturlandet Frankrike har det vært faste bokpriser siden 1981. I Sverige, i disse dager, diskuterer aktører i bransjen å få gjeninnført fastpris.
Fastprisordninger er utbredt i Europa og sterkt politisk forankret. Vår kulturminister ser det.
Kulturelle og demokratiske hensyn tilsier at ikke alle bør lese nøyaktig det samme. Fastprisordningen, og de andre virkemidlene i Bokavtalen, sikrer at det skrives, utgis og formidles et bredt utvalg bøker. Det er et premiss for at det leses variert.
