Selv om voksenskjønn dermed beholder cirka 40 % av det totale vederlaget, innebærer dette en reduksjon i Den norske Forfatterforenings andel av midlene på cirka 10 %.
Den norske Forfatterforening er veldig overrasket og skuffet over avgjørelsen og mener at den er feil og inneholder betydelige svakheter. Det har hele tiden vært fremholdt fra foreningens side at bibliotekvederlaget er en kulturpolitisk ordning som skal bidra til at det skrives nye bøker, særlig i form av stipend til profesjonelle forfattere og drift av Det litterære Råd. Den rådende kulturpolitikk har til enhver tid fremhevet kunst av kvalitet som et mål, og denne klare føringen har Den norske Forfatterforening fulgt ved alt sitt arbeid, og især ved tildeling av stipend. Etter Den norske Forfatterforenings syn vektlegger ikke dommen i tilstrekkelig grad bibliotekvederlagsordningens formål som litteraturpolitisk virkemiddel. Dommen rokker imidlertid ikke ved at stipend er et knapphetsgode som skal tildeles etter anerkjente kriterier, der kvalitet er vesentlig. Vi merker oss her at Forfatterforbundet forut for og under saken har vært klare på at hoveddelen av midlene forbundet blir tildelt skal gå til stipender og at forbundets stipendkomite vil benytte omtrent de samme kvalitetskriteriene som Forfatterforeningens stipendkomité. Forfatterforeningens medlemmer bør med andre ord stille sterkt når de søker stipend hos Forfatterforbundet.
Vi anerkjenner Forfatterforbundet har fått betydelige midler og at potten til voksen skjønn øker fra 38 % til 40 %. Dommen kan leses her: