Følgende bøker og forfattere er nominert i klassen for skjønnlitteratur:
- Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner, Cappelen Damm
- Vigdis Hjorth: Er mor død, Cappelen Damm
- Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov, Det Norske Samlaget
- Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen, Forlaget Oktober
JURYENS BEGRUNNELSE:
Den skjønnlitterære juryens medlemmer: Gro Jørstad Nilsen, BT (leder), Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen, Camilla Tvedt, Norli Libris, Sindre H Søreide, Fjaler Folkebibliotek
Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner, Cappelen Damm
Jeg foreslår at vi våkner ble Beate Grimsruds siste roman, og med hennes bortgang forsvant en sjelden blomst i vår hjemlige, litterære flora. Gjennom hele forfatterskapet har Grimsrud skapt sprelske, uforutsigbare romaner som kjennetegnes av lekne tankesprang, originale refleksjoner og humoristisk overskudd, selv når det handler om dypt alvorlige ting. I Jeg foreslår at vi våkner følger vi sykdomsforløpet til hovedpersonen Vilde som har fått brystkreft. Romanen byr på finstemte beskrivelser sykdomsforløpet, den er sanselig, sterk og troverdig. Men Grimsrud er også en forfatter kjent for å gå sine egne veier. Jeg foreslår at vi våkner sprenger seg ut av det realistiske rammeverket ved hjelp av viktige bipersoner, nemlig rotta og reven. De to følgesvennene gjør dette til en egenartet roman hvor det ikke er noen vanntette skodd mellom fantasi og virkelighet. Boken kan leses som en hyllest til menneskets forestillingsevne, den full av håp og sitrer av livslyst. Fortellerstemmen byr på en velutviklet sans for humor selv når ting er på sitt mørkeste, og i underteksten blir alt fra gamle eventyr til Ibsenske karakterskikkelser brukt til å skape klang og fylde. Dette er romankunst av ypperste kvalitet, og et høydepunkt i Beate Grimsruds forfatterskap, som tok slutt altfor tidlig.
Vigdis Hjorth: Er mor død, Cappelen Damm
Noen ganger er det de bøkene hvor lite eller ingenting skjer, som er de mest intense og skremmende, slik som Vigdis Hjorths roman Er mor død. I det minimalistiske romanuniverset skjer det lite på et ytre plan. Hjorth har skapt en ekstrem situasjon som tøyer grensen mellom normalitet og galskap. Selve forventningene om at noe vil skje, gir romanen en helt spesiell nerve og glød. Johanna er en anerkjent billedkunstner som i sin tid forlot en trygg karriere og ektemann i Norge for ny kjærlighet og kunstnervirke i USA. Tretti år har gått siden hun flyttet, og nå er Johanna rundt seksti. Hennes amerikanske ektemann er død og deres felles sønn har flyttet hjemmefra. Johanna har fått i oppdrag å lage en retrospektiv utstilling i barndomsbyen – hun er tilbake i Norge. Hva gjenstår av livet hun etterlot seg for flere tiår siden? Er det mulig å bygge bro mellom fortid og nåtid? Vi møter en hovedperson som ringer sin mor og vil ta opp kontakten etter flere år med taushet, men mor tar ikke telefonen. Etter hvert utvikler romanen seg til å bli en typisk forfølgelseshistorie slik vi kjenner det fra utallige historier om ektefeller som nekter å erkjenne og akseptere at forholdet har tatt slutt. Hjorth har gitt denne historien en original og uhyggelig vri. Den uberegnelige ektefellen er byttet ut med en uberegnelig datter som spionerer og etter hvert invaderer privatlivet til sin mor. Er mor død skildrer komplekse psykologiske mekanismer som trer inn hos mennesker som blir avvist av sine nære. Tonen er sår og desperat, handlingene barnslige og ufornuftige. Det er et nyansert spekter av allmennmenneskelige følelser i sving, samtidig som romanen aldri bikker over i outrert galskap. Hjorth lykkes med å skildre mennesket som et komplekst vesen i det som også er en kunstnerroman. For Er mor død kan også leses som et klokt forsvar for kunstens autonomi, det vil si retten til å eksistere på egne premisser som kunst.
Olaug Nilssen: Yt etter evne, få etter behov, Det Norske Samlaget
Den sagnomsuste litteraturkritikeren Georg Brandes sa en gang de berømte slagord at vesentlig litteratur skal sette problemer under debatt. Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen lever på alle måter opp til Brandes krav om å være både vesentlig og samfunnskritisk. Boken er et familiedrama med et psykisk utviklingshemmet barn i sentrum, det handler om forskjellen mellom ideal og det virkelig liv. Yt etter evne, få etter behov retter en kritisk brodd mot et system som krever 7 mye av enkeltpersoner uten at de får det de har behov for. Romanen løfter blikket til leseren ved å knytte omsorgsrollen til kulturelle forestillinger og kristen tradisjon like mye som til enkeltpersoners evner og egenskaper. Personene i boken fremstår som levende skikkelser som representerer noe større enn dem selv. Bokens hovedperson er den forsvunne Rakel, og romanen skildrer et menneske det er lett å bli avhengig av. Helt fra barnsben av har Rakel vært en bauta i familien som stiller opp når det trengs. Rakel gjør virkelig godt mot andre, men ikke mot seg selv. Romanen viser frem hvordan omsorg og selvomsorg kan bli til motsetninger, og til slutt ta knekken på mennesker som får ansvaret på sine skuldre. Olaug Nilssen bruker grep fra kriminalromaner til å gjøre Yt etter evne, få etter behov til en spennende bok med høy temperatur. Dette er en litterært vellykket roman med noe vesentlig på hjertet.
Per Marius Weidner-Olsen: Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen, Forlaget Oktober
Det hviler en mørk tenksomhet over Per Marius Weidner-Olsens debut Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen. Romanen er en oppvekstskildring fortalt i ettertid av den voksne hovedpersonen, og blant de definerende erfaringene fra barndom og tidlig ungdomstid leser vi om både seksuelt misbruk og om hovedpersonens egne grenseoverskridelser. Tidlige seksuelle erfaringer, fortielser og tyveri er gjenstand for undersøkelser omkring skyld og skam i denne boken. En av romanens fremste kvaliteter er de troverdige og nyanserte refleksjonene omkring hovedpersonens opplevelse av overgrepene han blir utsatt for. Boken tegner med det opp hvor uklare grenser mellom seksuell utforskning og offersituasjonen kan være, og slik leverer boken et interessant bidrag i en aktuell samfunnsdebatt om forholdet mellom offer og overgriper Gjennom å ta i bruk erindringssjangeren undersøker romanen hukommelsens fordreininger og viser frem kompleksiteten i forholdet mellom faktiske opplevelser, minne og sannhet. Ungdommens følelse av spenning og kontroll kan i ettertid, gjennom den voksne erfaringens lys, få en annen valør. Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen er roman som i sterk grad forholder seg til den moderne litteraturhistorien, men som foredler tydelige inspirasjonskilder til en egen, kraftfull stil som kler den mørke fortellingen på elegant vis. Weidner-Olsens roman er opprivende, og den er opplysende, med en dyster, ubehagelig glød.
I andre klasser er følgende nominert:
Barne- og ungdomsbøker
- Helene Guåker: Høgspenning livsfare, Det Norske Samlaget
- Jenny Jordahl: Hva skjedde egentlig med deg?, Cappelen Damm
- Gulraiz Sharif: Hør her’a!, Cappelen Damm
- Andreas Tjernshaugen og Line Renslebråten (ill): Blåhvalen, Kagge Forlag
Sakprosa
- Erika Fatland: Høyt: en reise i Himalaya, Kagge Forlag
- Alfred Fidjestøl: Mine kamper: biografien om Drillo, Gyldendal
- Dag O. Hessen: Verden på vippepunktet, Res Publica
- Sigrun Slapgard: Eit hemmeleg liv: spesialagent og Spaniafrivillig Wilhelm Holst, Det Norske Samlaget
Åpen klasse: Nyttebøker voksne og barn/ungdom
- Lene Drange og Tore Løchstøer Hauge: Snaponomi – bli supergod på egen økonomi, Vigmostad & Bjørke
- Thomas Horne: Den store klimaguiden, Forlaget Press
- Olav Schewe og Barbara Oakley: Superhjernen. De beste strategiene for læring, Universitetsforlaget
- Johannes Slettedal og Martin Aas (ill.): Nettvett med Johannes. Bli smart på internett!, Gyldendal
Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.
Prisen deles ut på Dansens hus i Oslo den 26. november kl. 17.30.