DnF har siden Årsmøtet 2013 fått lov til å publisere tekster og bilder skrevet og tatt av Wera Sæther. Anledningen for denne profileringen av den norske forfatteren og grasrotsorganisatoren, er at hun på årsmøtet ble tildelt DnFs ytringsfrihetspris. Vi avrunder denne serien med en hittil upblisert tekst, noe Sæther kaller inngang til et langt essay. Takk til Sæther for arbeidet hun gjør for barn og kunst i Bangladesh og Vest-Bengal, og for at vi har fått bruke hennes tekster og bilder i denne serien.
Jeg går på fortauet mellom Vår Frelsers gravlund og parkeringsplassenøverst i Akersbakken der bakken heller nedover mot Ullevålsveien.Rett imot meg kommer en hengslete unggutt. Jeg merker den unge ogser av en eller annen grunn ned på fortauet på samme tid. Det kravleren rødoransje larve over fortauet i retning gresset ved gjerdet motgravlunden. Jeg ser og ser på larven. Gå forsiktig, sier jeg til den ungegutten. Jeg tror jeg sa: ikke tråkk på larven. Han ser på larven. Så smilerhan til meg. Det er tirsdag 26. juli 2011. Jeg tenker at jeg ikke ville sagtdet om larven før 22. juli det året.23. juli var en lørdag. Kom til oss, hadde Amira og Razzak på Furusetsagt flere dager i forkant. Jeg gikk inn på feil t-bane og kom til Stovneristeden. På bussen fra Stovner til Furuset satt flere hijabkledte. Jeg saut i været at jeg på grunn av gårsdagen i ren forvirring hadde gått påfeil t-bane og la til at at det var godt for Norge at drapsmannen ikke varmuslim. Det lar seg selvsagt ikke etisk forsvare å si det slik. Den enehijabkledte bekreftet at det ville blitt svært vanskelig for dem her i dettelandet om han hadde vært «muslim».
(upublisert, inngang til et langt essay)