Aktuelt

Wergelands Åre til Hanne Bramness

Norsk Forfattersentrum skriver at hun får prisen for sin "utrøttlege kvalitetsarbeid med eigen og omsett poesi." NF skriver videre: Da Hanne Bramness debuterte, var det sammen…

Hanne Bramness

Norsk Forfattersentrum skriver at hun får prisen for sin "utrøttlege kvalitetsarbeid med eigen og omsett poesi." NF skriver videre: Da Hanne Bramness debuterte, var det sammen med seks andre lyrikere. "Den mest intellektuelle av de sju", skrev Ingar Sletten Kolloen om Hanne Bramness i en artikkel for Aftenposten i 1984. VGs anmelder beskrev Bramness debut slik: Sitater, brokker av brev, refleksjonsglimt — miniatyrpoesi skrevet med en sår, skarp følsomhet. Etter debuten har hun gitt ut diktsamlinger for voksne og barn. Hun etablerte Nordsjøforlaget, og har blant annet arbeidet fram en serie oversatt lyrikk av kvinnelige, internasjonale poeter. Stemmens kontinent er gitt ut av Cappelen Damm. Så sentral av en lyriker Bramness blitt i Norge, at når hun uteblir fra topplister, skriver litteraturjournalister for eksempel "Da sitter hun nok i juryen".

– Du hadde ideen til Nordsjøforlaget, et forlag for oversatt poesi, og startet det. Hvorfor syntes du at bransjen trengte Nordsjøforlaget? – Nordsjøforlaget begynte jeg med da Stemmens kontinent var avsluttet. Jeg synes det er veldig viktig å motta impulser utenfra for norsk lyrikk, den gjendikta litteraturen er en del av norsk litteratur. Det er også viktig at nettopp samtidslitteratur blir gjendiktet. Oktobers gjendiktningsserie er flott i så måte, men jeg mener at jeg har noe å bidra med pga mitt kjennskap til britisk samtidslyrikk særlig. Dessuten kjenner jeg gode gjendiktere i området, som f.eks Per Olav Kaldestad, som det har vært utbytterikt å jobbe sammen med. Ubeskjedent vil jeg si at han og Oskar Stein Bjørlykkes gjendiktning av engelske Barry MacSweeney som kom ut i 2010 er en begivenhet i norsk gjendiktningslitteratur.– Hva bidrar Nordsjøforlaget til lyrikken – sett i en større sammenheng? – Jeg håper også på beskjedent vis å kunne bidra til en internasjonal offentlighet for lyrikken. Lyrikken trenger i stigende grad et alternativt kretsløp, dette er på det spede begynnerstadiet i Norge (i England har det vært slik lenge og fordi det er en kjent sak søker lesere dette opp). Det er få små uavhengige alternativ i Norge. Margbok i Tromsø er en gledelig tilvekst. Jeg håper sjølsagt at Nordsjøforlaget også bidrar til denne alterna- tive offentligheten. Men distribusjonen er en hodepine – sjøl om alle bøkene har blitt innkjøpt. Hvordan skal en få bokhandlere til å spille på lag?(Noen få gjør det, som f.eks Audiatur i Moss, et flott tiltak!) – I Sverige har man sett at svensk lyrikk generelt trenger et alternativt kretsløp, blant annet på grunn av måten bransjen er satt sammen. Hvorfor den lyrikken som du gir ut et alternativt kretsløp? – Gjennom det internasjonale arbeidet har jeg lært at vi som lyrikere har relativt gode kår i Norge pga innkjøps- ordninga og muligheter for stipend, men lyrikken som kunstform er paradoksalt nok mer truet her enn mange andre steder hvor lyrikere har dårligere kår. Ellers er nok lyrikkens svake stilling et generelt fenomen i den vestlige verden, den deler skjebne med annen seriøs littreratur i et marked der litteratur i stigende grad betyr underholdningslitteratur. – Du har gitt ut flere titler fra Kina og Japan. Hva er det med denne poesien som trekker deg til seg? – Jo, jeg har oversatt fra japansk og kinesisk, men via engelsk (amerikanske Kenneth Rexroth) Ved siden av å ta i mot Wergelands Åre, vil Bramness også holde et foredrag på Litteraturhuset i Oslo i dag.