Årets bransjeseminar på Norsk Litteraturfestival hadde to hovedinnlegg, og passende nok fra en svensk og norsk bransjetopp. Den svenske fra et system som gjør villkårene for å produsere litteratur vanskelig. Den norske fra et system som fungerer bedre, men som er basert på avtaler og ikke lover, og som man derfor må kjempe for å få beholde hele tiden. Anne Oterholms DnF, innlegg tok utgangspunkt i franske forhold, og sa noe om hvordan litteraturpolitikken der påvirker ordskiftet. Den andre innlederen snakket fra en bokhandlers perspektiv. Lasse Winkler hadde en ny tur til New York som sitt utgangpunkt, og globaliseringens effekter på bokhandelen som gjennomgangstema.
Bransjeseminaret handlet i år om boklov. Naturlig nok var en av innlederne fra Sverige. Der har man hatt fripris på bøker i 35 år. Det har medført det man kallar “bokhandlerdød” og “distribusjonsdød”. Kort sagt betyr det at fripros medførte en spiral av prissenkning, bestselgerfokus, og at boksalget av sistnevnte i stadig mindre grad foregikk i bokhandlerne, og i større grad i supermarked og liknende. Distribusjonen av et bredt utvalg av litteratur har også blitt begrenset. De fysiske utsalgsstedene har vært et viktig tema i svensk litteraturdebatt, som det også er ellers i verden. Bør den fysiske bokhandelen dø? Hvordan kan man eventuelt få en bredde ut i den fysiske butikken? Og hvordan tenker man om alt dette i Sverige, fripprislandet som erfarer at ting ikke fungerer så godt som de er nå? Lasse Winkler er redaktør i bransjebladet Svensk Bokhandlel kom direkte fra New York til Norsk Litteraturfestival. Her er fra en kort pause mellom øktene på bransjeseminaret fredag 26. Mai:
– Du kom nettopp fra New York. I innledningen din i dag snakket du om hvordan forhold i USA blir gjeldende i Skandinavia på sikt. Hva så du i USA som kan bli gjeldende her hjemme?
– Jeg så først og fremst på ny teknologi og effekten som den har på bokmarkedet. Jeg så at mer og mer av bokhandelen foregår over internett. Boarders vil kunne legge ned alle sine fysiske butikker, noe som også vil kunne få betydning for den offentlige samtale.
– Boarders har vært blant de kjedene som var dyktige med arrangementer og litterære møteplasser. Ikke bare Boarders gjør dette. Alle bokhandlere er i større og mindre grad sosiale møteplasser, og plasser for utveksling og samtale. Hva kan bransjen gjøre for å møte utviklingen i teknologien?
– Man kommer til å fokusere mer på de fysiske møtene, på møte med kjøpere. Industrien vil i større grad dreie seg om bokhandelen som sosial møteplass.
– Men hva med bøkene, og det å tilby en bredde av sjangre, av smalt og bredt; Regjeringen deres tok bort Litteraturabonnementsordningen. Hva betydde det for bredden?
– Bredde har man aldri vært bra på i Sverige.
– Aldri?
– Det er i alle fall lenge siden vi var flinke.
– Var bredden bedre da det var fastpris på bøker?
– Ja, men det er ikke så enkelt at endringene bare har å gjøre med dette. Det har å gjøre med en rekke sider ved litteraturens infrastruktur.
– Og bokhandlere er en viktig del av denne infrastrukturen?
–
Jeg er av den oppfatningen at bokhandelen er av ekstremt stor betydning for det litterære møtet. Man trodde at e-bøkene skulle senke handel i butikker. Jeg tror fokus vil ligge på bokhandelens betydelse. Nettbokhandel og varehus kan ikke kommunisere litteratur, sier Winkle, før bransjeseminaret skulle fortsette med paneldiskusjon. I panelet satt blant andre Anniken Huitfelt, Anne Oterholm og Winkler selv.