I foreningens handlingsplan for 2018-2019 står følgende å lese under avsnittet Ytringsfrihet og internasjonalt arbeid: ”Forfatterforeningen vil forsvare ytringsfrihetens vilkår. Vi vil i enda større grad enn i dag søke å synliggjøre prisen og det arbeidet ytringsprisvinnerne representerer. Vi vil derfor også følge opp tidligere vinnere av prisen.” Lederen i foreningens Internasjonale Utvalg, Øivind Hånes, har tatt dette på alvor, og har skrevet presentasjonene av alle prisvinnerene. De vil bli presentert fem om gangen i fem artikler. Her er den andre, signert Øivind Hånes.
1999: Yehude Simon Munaro, Peru
Yehude Simon Munaro (1947-) er sønn av en jødisk-palestinsk far og en italiensk mor. Han
ble fengslet i 1992 anklaget for politisk aktivisme. Han satt innesperret i åtte og et halvt år, men ble etter løslatelsen guvernør og etter hvert også statsminister i Peru fra 2008 til 2009. Gjennom hele sitt voksne har han kjempet for større rettferdighet, for åpenhet og demokrati i hjemlandet, og for at menneskerettighetene skulle bli respektert. Dette gjorde han både gjennom skrift og politiske handlinger. Daværende leder i DnF Karsten Alnæs reiste til Peru for å overrekke prisen. Det var stor interesse i Norge for denne tildelingen. Både NRKs Christian Borch og daværende leder i Amnesty International var med Alnæs til Lima. De slapp aldri inn i fengselet, selv om daværende utenriksminister Knut Vollebæk hadde utvirket en fullmakt med Perus president Fujimoro. Dermed foregikk selve prisutdelingen hjemme hos Munaros kone Nancy og deres barn, med storfamilie og venner på oppstemt besøk. Det hele ble sendt på norsk fjernsyn i beste sendetid på lørdagskvelden.
https://en.wikipedia.org/wiki/Yehude_Simon
https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/perus-nye-statsminister-mottok-dnfs-ytringsfrihetspris
2000: Željko Kopanja, Bosnia-Herzegovina
Željko Kopanja (1954-2016) var en bosnisk-serbisk journalist og avisredaktør. I 1999 mistet han begge beina i et bilbombeangrep.
I begrunnelsen for tildelingen heter det: ”Prisen gis til en journalist og redaktør som har vist at han våger å kaste lys over den usminkede sannheten, selv når nyhetene han bringer er ubehagelige og vonde også for den etniske gruppen han selv tilhører, og han løper stor risiko ved å offentliggjøre dem. (…) Kopanja regnes som en av grunnleggerne av den uavhengige journalistikken i Republika Srpska, og hans avis «Nezavisne Novine» var den første innenfor det serbiskspråklige området som begynte å skrive om forbrytelser som var utført av serbiske militære og halvmilitære grupper under krigen i Bosnia.”
2001: Amos Oz, Israel
Amos Oz (1939-2018) var en israelsk forfatter, journalist og professor i litteratur. Han mottok en rekke priser for sitt forfatterskap.
Utdrag fra begrunnelsen: «Den israelske forfatteren Amos Oz har siden 1977 vært et sentralt medlem av den israelske fredsbevegelsen Fred nå og arbeidet for fred, toleranse, kompromisser og pluralisme i Midt-Østen. I dette arbeidet har Oz gang på gang, både skriftlig og muntlig, minnet om det som er selve kjernen i ytringsfrihetsbegrepet: Motpartens rett til å være annerledes, tenke annerledes, mene annerledes og ytre seg annerledes.»
https://no.wikipedia.org/wiki/Amos_Oz
2002: Anna Politkovskaja, Russland
Anna Politkovskaja (1958-2006) var en russisk journalist og forfatter. Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hvor hun bodde i Moskva.
Utdrag fra begrunnelsen: «Anna Politkovskaja har gjort et stort og uegennyttig arbeid for menneskerettigheter, ytringsfrihet og pressefrihet i en krigsherjet region og i et samfunn der disse verdiene ikke er noen selvfølge. Hennes uredde og undersøkende journalistikk har ved flere anledninger ført til at hun har mottatt drapstrusler, og hun har også opplevd å bli arrestert av russiske soldater i Tsjetsjenia.»
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Politkovskaja
2003: Pramoedya Ananta Toer, Indonesia
Pramoedya Ananta Toer (1925-2006) var en indonesisk forfatter, essayist og polemiker. Han mottok en rekke internasjonale priser.
Utdrag fra begrunnelsen: «I alle disse årene har han stått urokkelig fast i sin rolle og oppgave som forfatter og intellektuell: Å tale den vanlige manns sak, å gi stemme til den vanlige manns lidelser og fortvilelse, men også hans håp og overlevelsesvilje. Prisen han har måttet betale for dette, ofte bokstavelig talt på kroppen, har vært høy.»