1994: Izzat al-Ghazzawi, Palestina
Izzat al Ghazzawi (1951-2003) var den første vinneren av DnF Ytringsfrihetspris. Han var formann for palestinsk forfatterforening og en tydelig talsmann for å bruke det frie ord til å komme i dialog og for en likeverdig samtale. Han var en modig forkjemper for kontakt og samtaler mellom palestinske og israelske forfattere. Dette var et til dels farlig standpunkt, også i Palestina, og selv om mange var uenige med ham ble han gjenvalgt som formann gang på gang. Han mottok også Sakharov-prisen fra EU-parlamentet i 2001 og var av flere foreslått som leder av PEN International da han døde en altfor tidlig i 2003. Han var en mann som krysset grenser, men beholdt sin uavhengighet.
1995: İsmail Beşikçi, Tyrkia (overlatt til Akin Birdal – Isan Haklari Dernegi/Human Rights Organization)
İsmail Beşikçi var den første tyrkiske akademikeren som viste mot til å sette kurderspørsmålet på landets dagsorden. Beşikçi ble på grunn av sine publikasjoner om kurdere fengslet åtte ganger og tilbrakte 17 år av sitt liv i fengsel. İsmail Beşikçi besøkte Norge i september 2015 og mottok et bevis på at han var tildelt DnFs ytringsfrihetspris, 20 år etter den opprinnelige tildelingen. I desember 2017 ble Beşikçi igjen varetektsfengslet, men ble løslatt etter kort tid. Årsaken til at Akin Birdal i sin tid mottok prispengene var at han deltok på Kapittel-dagene i Stavanger da prisen ble offentliggjort i 1996. Siden Beşikçi satt fengslet, var sjansene store for at prispengene ville bli konfiskert hvis DnF forsøkte å sende dem via offisielle kanaler. Løsningen ble at Akin tok dem med seg i kontanter da han reiste tilbake til Tyrkia, for der å overføre dem til Beşikçi. Men saken tok en uventet vending: İsmail Beşikçi nektet å ta imot prisen fordi han var skuffet over manglende støtte fra Europa. Han har siden innrømmet overfor DnFs Eugene Schoulgin at han den gang ikke forsto hva dette dreide seg om og hva slags forening DnF var. Hadde han visst det, sier han nå at han ville ha reagert annerledes. Prispengene tilfalt derfor isteden Human Rights Organization.
1996: Joar Tranøy, Norge
Joar Tranøy (1954-) er en norsk forfatter og psykolog som i 1996 fikk Ytringsfrihetsprisen for sitt engasjement for ytringsfrihet og psykiatriske pasienters rettigheter. Tranøy møtte motstand fra ledende fagmiljøer Han avdekket lobotomiens omfang i antall lobotomerte, hvor mange som døde av inngrepet samt lengden på bruken av lobotomi i norsk psykiatri fra 1941 til 1974. Han brukte det frie ord, og for dette svært viktige arbeidet fikk han DnFs Ytringsfrihetspris.
1997: Yaşar Kemal, Tyrkia og Wole Soyinka, Nigeria
Yaşar Kemal (1923-2015) var opprinnelig kurder og vokste opp under fattige kår på landsbygda i Tyrkia.Gjennombruddet som prominent forfatter av det tyrkiske språket kom med utgivelsen av İnce Memed i 1955. Kemal utga utallige skjønnlitterære verk og sakprosaverk og mottok i sin levetid mange priser. Han ble nominert til Nobelprisen i litteratur i 1973. Yaşar Kemal ble truet, forfulgt og tiltalt av tyrkiske myndigheter på grunn av sin tilhørighet til politisk venstreside og til den kurdiske minoriteten. Etter militærkuppet på 1970-tallet bodde han en tid i Sverige. I 1995 ble Kemal tiltalt og dømt til 20 måneders betinget fengsel for å ha oppfordret til separatisme. Titusener deltok og deklamerte hans berømte ord i begravelsen da han døde i 2015:
«De gode menneskene salet de vakre hestene og red sin vei.»
(fra Mordet på Smedenes torg)
Wole Soyinka (1934- 2014) Nigeria. Under borgerkrigen i Nigeria ble han i 1967 arrestert og beskyldt for å ha støttet Biafra-opprørerne. Dette var en delstat i Nigeria som ønsket selvstyre og borgerkrigen pågikk i flere år. Soyinka satt i fengsel som politisk fange til 1969. Han har alltid opptrådt sterkt kritisk til undertrykkende regimer både i sitt eget hjemland og ellers i verden. Wole Soyinka er først og fremst dramatiker og teaterinstruktør, men har også uttrykt seg i noveller og dikt.Soyinka fikk Nobelprisen i litteratur i 1986.
1998: Axel Jensen, Norge
Den norske forfatteren Axel Jensen (1932-2003). Jensen ble født i Trondheim og debuterte på eget forlag i 1955. Han er oversatt til tysk, engelsk, nederlandsk, fransk, italiensk, dansk og finsk. Sammen med Olav Angell var han initiativtager til Oslo Internasjonale Poesifestival. I 1994 utga han boken «Gud leser ikke romaner. En vandring i Salman Rushdies verden». Jensen mottok ytringsfrihetsprisen for sitt langvarige og sterke engasjement i saken rundt utgivelsen av Salman Rushdie og Sataniske vers. Han skrev flere artikler og ytringer om saken som ble samlet i utgivelsen «Den øredøvende stillheten» fra 1997. Axel Jensen fikk også flere priser for sitt engasjement for ytringsfrihet, blant annet Ossietzkyprisen i 1994.
1999: Yehude Simon Munaro, Peru
Yehude Simon Munaro (1947-) er sønn av en jødisk-palestinsk far og en italiensk mor. Han ble fengslet i 1992 anklaget for politisk aktivisme. Han satt innesperret i åtte og et halvt år, men ble etter løslatelsen guvernør og etter hvert også statsminister i Peru fra 2008 til 2009. Gjennom hele sitt voksne liv har han kjempet for større rettferdighet, for åpenhet og demokrati i hjemlandet, og for at menneskerettighetene skulle bli respektert. Dette gjorde han både gjennom skrift og politiske handlinger. Daværende leder i DnF, Karsten Alnæs, reiste til Peru for å overrekke prisen. Det var stor interesse i Norge for denne tildelingen. Både NRKs Christian Borch og daværende leder i Amnesty International var med Alnæs til Lima. De slapp aldri inn i fengselet, selv om daværende utenriksminister Knut Vollebæk hadde utvirket en fullmakt med Perus president Fujimoro. Dermed foregikk selve prisutdelingen hjemme hos Munaros kone Nancy og deres barn, med storfamilie og venner på oppstemt besøk. Det hele ble sendt på norsk fjernsyn i beste sendetid på lørdagskvelden
2000: Željko Kopanja, Bosnia-Herzegovina
Željko Kopanja (1954-2016) var en bosnisk-serbisk journalist og avisredaktør. I 1999 mistet han begge beina i et bilbombeangrep. I begrunnelsen for tildelingen heter det: ”Prisen gis til en journalist og redaktør som har vist at han våger å kaste lys over den usminkede sannheten, selv når nyhetene han bringer er ubehagelige og vonde også for den etniske gruppen han selv tilhører, og han løper stor risiko ved å offentliggjøre dem. (…) Kopanja regnes som en av grunnleggerne av den uavhengige journalistikken i Republika Srpska, og hans avis «Nezavisne Novine» var den første innenfor det serbiskspråklige området som begynte å skrive om forbrytelser som var utført av serbiske militære og halvmilitære grupper under krigen i Bosnia.”
2001: Amos Oz, Israel
Amos Oz (1939-2018) var en israelsk forfatter, journalist og professor i litteratur. Han mottok en rekke priser for sitt forfatterskap. I begrunnelsen heter det: «Den israelske forfatteren Amos Oz har siden 1977 vært et sentralt medlem av den israelske fredsbevegelsen Fred nå og arbeidet for fred, toleranse, kompromisser og pluralisme i Midt-Østen. I dette arbeidet har Oz gang på gang, både skriftlig og muntlig, minnet om det som er selve kjernen i ytringsfrihetsbegrepet: Motpartens rett til å være annerledes, tenke annerledes, mene annerledes og ytre seg annerledes.»
2002: Anna Politkovskaja, Russland
Anna Politkovskaja (1958-2006) var en russisk journalist og forfatter. Politkovskaja ble funnet skutt og drept lørdag 7. oktober 2006 i heisen i bygningen hvor hun bodde i Moskva. Det er fortsatt ikke oppklart hvem som drepte henne, og fortsatt er ingen tiltalt. Utdrag fra begrunnelsen: «Anna Politkovskaja har gjort et stort og uegennyttig arbeid for menneskerettigheter, ytringsfrihet og pressefrihet i en krigsherjet region og i et samfunn der disse verdiene ikke er noen selvfølge. Hennes uredde og undersøkende journalistikk har ved flere anledninger ført til at hun har mottatt drapstrusler, og hun har også opplevd å bli arrestert av russiske soldater i Tsjetsjenia.»
2003: Pramoedya Ananta Toer, Indonesia
Pramoedya Ananta Toer (1925-2006) var en indonesisk forfatter, essayist og polemiker. Han mottok en rekke internasjonale priser. Utdrag fra begrunnelsen: «I alle disse årene har han stått urokkelig fast i sin rolle og oppgave som forfatter og intellektuell: Å tale den vanlige manns sak, å gi stemme til den vanlige manns lidelser og fortvilelse, men også hans håp og overlevelsesvilje. Prisen han har måttet betale for dette, ofte bokstavelig talt på kroppen, har vært høy.»
2004: Ragıp Zarakulo, Tyrkia
Ragıp Zarakolu, født i 1948 på Büyükada i Tyrkia, er en tyrkisk forfatter, forlegger, oversetter og menneskerettighetsaktivist. Han har mottatt en rekke priser, men har også blitt etterforsket og tiltalt på grunn av sitt arbeid for menneskerettigheter. Han har skrevet essaysamlinger, redigert antologier og oversatt bøker av blant andre Isac Babel, Ilya Ehrenburg og Che Guevara. Ragıp Zarakolu ble arrestert i oktober 2011 i forbindelse med en etterforskning av den kurdiske organisasjonen KCK. Han ble løslatt i april 2012. I 2018 ble Zarakolu etterlyst i forbindelse med en pågående rettssak, men tyrkiske myndigheter trakk etter en stund etterlysningen tilbake. Prisen ble overrakt i Istanbul i 2004 av DnFs Eugene Schoulgin, samt formannen i den tyrkiske forfatterforeningen Cetin Tüzüner og ordføreren i Tyrkisk PEN Üsrün Akmen. Han ble for noen år siden invitert til å tale ved PEN Internationals kongress i Tromsø, men ble nektet utreise på flyplassen i Istanbul.
2005: Tsegaye Gabre-Medhin, Etiopia (utdelt posthumt i New York)
Tsegaye Gabre-Medhin (1936-2006) ble født i Ambo, Shoaprovinsen i Etiopia, og var ved offentliggjøringen av Ytringsfrihetsprisen bosatt som flyktning i New York. Den 25. februar 2006 døde han imidlertid av nyresvikt. Han var orientert om pristildelingen, men hadde ennå ikke formelt mottatt den (stryk? ettersom DnFs samarbeid med Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Washington tok lengre tid enn forventet). Den ble utdelt posthumt under en minneseremoni i New York den 4. mars 2006 – sju dager etter Gabre-Medhins død. Til stede var også en representant for det norske konsulatet i New York. Tsegaye Gabre-Medhin var poet, dramatiker og essayist, men også menneskeretts- og ytringsfrihetsforkjemper. Han ble fengslet og torturert flere ganger for sitt arbeid, og levde i eksil i USA fra 1998 og fram til sin død. Dette var første gang at Ytringsfrihetsprisen gikk til en afrikansk forfatter og ytringsfrihetsforkjemper.
2006: Simin Behbahani, Iran
Simin Behbahani (1927-2014) er blitt betegnet som iransk poesis førstedame, og hun ga ut sin første diktsamling allerede som 14 år gammel. Hun har vært president i den iranske forfatterforening, og blitt nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger. Hennes innsats for ytringsfriheten har vært uvurderlig. Hun fikk flere priser for denne innsatsen, blant annet DnFs Ytringsfrihetspris i 2006. Simin Behbahani ble stedt til hvile 22. august 2014, men iranske myndigheter tillot ikke at hun ble gravlagt der hun selv ønsket det, nemlig i «Emamzideh Taher», hvor andre forfattere og ytringsfrihetsforkjempere ligger. Hun ligger gravlagt i Behesht-e Zahra, Irans største kirkegård. Myndighetene satte også en stopper for den iranske forfatterforeningens formelle tilstedeværelse i begravelsen. De fikk ikke anledning til å komme med sin siste hilsen.
2007: Tsering Woeser, Tibet
Tsering Woeser (f.1966) er en av de få tibetanske stemmene som snakker om Kinas undertrykkelse og kolonialisering av Tibet. I tillegg til sitt virke som forfatter representerer hun en generasjon av frittalende bloggere i Kina som bruker internett til å utfordre statsmonopolet på informasjon og meninger. Tsering Woeser ble sammen med sin mann, forfatteren Wang Lixiong, invitert til å ta imot prisen på Forfatterforeningens årsmøte i 2008. Det var lenge usikkert om hun ville få utstedt pass av kinesiske myndigheter slik at hun kunne delta på møtet, men det endte med at hun ikke fikk utstedt pass. Hennes mann Wang Lixiong fikk derimot reise, og han mottok prisen på vegne av Woeser.
2008: Normando Hernández González, Cuba
Normando Hernández González (f. 1969-) er en kubansk skribent og journalist. Normando Hernández González tilhørte gruppen av 75 opposisjonelle som våren 2003 ble idømt lange fengselsstraffer etter en arrestasjonsbølge. Mishandling, dårlig kosthold og uhygieniske forhold i fengselet gjorde ham alvorlig syk, og på et tidspunkt var vekten hans nede i 52 kilo. I forbindelse med prisutdelingen anmodet Den norske Forfatterforening kubanske myndigheter om å sette ham fri på humanitært grunnlag. Daværende leder Anne Oterholm og leder for Internasjonalt utvalg Henrik Hovland delte ut prisen til hans familie på Cuba i mai 2009. NRK Søndagsrevyen var til stede og dekket begivenheten for det norske folk. Normando Hernández González fikk dommen på 25 års fengsel for ha skrevet kritiske artikler om Cubas skolesystem og helsevesen. Artiklene ble publisert i utenlandske medier. Spanske myndigheter klarte imidlertid i samarbeid med den katolske kirken å få ham benådet i 2010. I dag lever González i USA.
2009: Dawit Isaak (Sverige / Eritrea)
Dawit Isaak (f.1964) er en journalist, forfatter og dramatiker fra Eritrea. Han kom som flyktning til Sverige i 1987 og fikk svensk statsborgerskap i 1992. Da Eritrea ble selvstendig i 1993 reiste han tilbake og etablerte seg som journalist. Etter hvert ble han medeier i den uavhengige ukeavisen «Setit», der han også skrev. Samtidig utviklet han sitt skjønnlitterære forfatterskap. Han har skrevet innen flere sjangere, men er mest kjent som dramatiker. Fra 1998 til 2000 pågikk det en grensekrig mellom Eritrea og Etiopia. Eritreiske styrker angrep det langt større nabolandet, og Eritrea tapte krigen. Titusener av soldater og sivile ble drept. Våren 2001 hevet det seg kritiske røster mot Eritreas sterke mann, president Isaias Afewerki og hans håndtering av konflikten. Det ble stilt krav om mer politisk frihet. Presidenten svarte med å arrestere kritikere i egne rekker, samt ti ledende journalister, blant dem Dawit Isaak. Av de ti er minst fire døde i fengselet. Med sitt svenske pass kunne Dawit Isaak ha latt være å reise tilbake til Eritrea, men han valgte å kjempe for demokrati og ytringsfrihet i sitt opprinnelige hjemland. Det har både han og familien hans, som bor i Sverige, fått betale en høy pris for.
Hans kone Sofia Berhane Zumi tok sammen med parets barn imot prisen på vegne av sin mann på DnFs årsmøte i 2010.
2010: Ma Thida, Myanmar
Ma Thida (1966-) er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Myanmar. Hun er en anerkjent skjønnlitterær forfatter, utdannet lege og arbeider også som redaktør. Hun har mottatt flere priser og stipendier fra utlandet og er nå tilbake i hjemlandet. Dette var første gang DnFs Ytringsfrihetspris gikk til noen fra Myanmar. Ved å tildele Ma Thida Ytringsfrihetsprisen ville Forfatterforeningen minne om at selv om Aung San Suu Kyi hadde sluppet ut av husarrest, lå Myanmar fremdeles på 174. plass på Reportere uten grensers liste når det gjelder ytringsfrihet. Ma Thida ble arrestert i 1993. Hun ble dømt til 20 års fengsel for å ha forstyrret alminnelig ro og orden, for å ha hatt kontakt med illegale organisasjoner og dessuten delt ut ulovlig litteratur. Seks år senere ble hun satt fri av humanitære grunner.
2011: Ales Bjaljatski, (Belarus)
Ales Bjaljatski (1962-) er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Belarus. Han fikk prisen for sin store innsats og arbeid for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Han har studert belarussisk litteratur og er medlem av forfatterforeningen i Hviterussland, men er mest kjent for sitt arbeid som leder for menneskerettighetsorganisasjonen Viasna gjennom 15 år. Den 4. august 2011 ble Ales Bjaljatski dømt til fire og et halvt års fengsel for skatteunndragelse samt til inndragning av eiendom. Rettsprosessen brøt med omtrent alle Belarus sine internasjonale forpliktelser, og Ales Bjaljatski soner dommen i en tvangsarbeidsleir. Til sammen har han vært arrestert over tjue ganger. Organisasjonen Viasna som Bjaljatski leder er Belarus’ viktigst menneskerettighetsorganisasjon, og er kjent for å ha gitt juridisk og materiell hjelp til ofre for regimets overgrep. I det belarussiske diktaturet har Viasna vært den viktigste kilden til informasjon om overgrepene som stadig har blitt intensivert. Som en represalie for arbeidet sitt har Viasna blitt nektet registrering i Belarus og har dermed måttet operere uoffisielt. Bjaljatski, som leder Viasna, ble tvunget til å åpne konti i utlandet for å kunne motta økonomisk støtte fra utenlandske menneskerettsorganisasjoner og bistandsgivere. Han slapp ut av fengselet i juni 2014. Han ble i 2021 fengslet på nytt og i 2023 dømt til å sone 10 år i fengsel, basert på anklager om skatteunndragelse og anklager om smugling av penger til finansiering av demonstrasjoner til støtte for menneskerettigheter.
I 2022 mottok han Nobels fredspris.
2012: Wera Sæther, Norge
Ytringsfrihetsprisen for 2012 ble tildelt den norske forfatteren Wera Sæther (f.1945) for hennes usedvanlige innsats for ytringsfriheten i vid forstand. Hun er utdannet psykolog og debuterte i 1973. Siden da har hun skrevet bøker innenfor og utenfor de fleste sjangre: diktsamlinger, romaner, prosatekster, essays, reportasjer, fotodokumentar, reiseskildringer, barnebøker og skuespill. Hun har også vært aktiv som gjendikter av en rekke poeter. Siden 2004 har Wera Sæther vært inspirator og pådriver for grasrotorganisasjonen Arshi Nagar i det nordvestlige Bangladesh, som arbeider for å bevare gamle bengalske sangtradisjoner. Med bengalske sanger, en gjendiktning av opptil tusen år gamle sangtekster fra den bengalske tradisjonen, har Sæther bidratt til å gjøre en del av verdens kulturarv tilgjengelig på norsk. Som essayist, og reporter har Sæther markert seg som en krass kritiker av markedstenkning og konsekvensene av den globaliserte økonomiens rovdrift på natur og mennesker.
2013: Muharrem Erbey, Tyrkia
Moharrem Erbey er en høyt respektert menneskerettighetsaktivist, advokat og forfatter, som har publisert flere bøker og en rekke essays og artikler hvor han advokerer for dialog og fredelige løsninger på denne lange og harde konflikten som har tatt så mange liv og forårsaket så mye lidelse. Han er tidligere leder av Human Rights Association. Han ble varetektsfengslet i desember 2009 som en del av KCK-operasjonen, og ble senere arrestert, sammen med 23 personer, og fengslet. Muharrem Erbey satt i fengsel da ytringsfrihetsprisen ble delt ut, men hans kone og to sønner var tilstede på DnFs årsmøte og tok imot prisen. Erbey slapp ut av fengsel bare et par uker etter at han fikk prisen, men den 28. mars 2017 fikk han en ny dom på seks år for ”å være medlem av en terrororganisasjon”.
2014: Nguyen Xuan Nghia, Vietnam
Nguyen Xuan Nghia er en 64 år gammel poet, prosaist, journalist og essayist. Han er medlem av Hai Phong Association of Writers og en av grunnleggerne av den forbudte demokratibevegelsen kjent som Bloc 8406. Han fikk i 2003 publiseringsforbud på grunn av sine prodemokratiske aktiviteter. Han ble arrestert under en politiaksjon der dusinvis av aktivister ble arrestert, inkludert mange forfattere, avisjournalister og bloggere, og dette signaliserte starten på en fornyet bølge av omfattende aksjoner mot dissidenter i Vietnam. Nghia ble arrestert i september 2008 for å ha ”fornærmet det vietnamesiske kommunistpartiet og dermed det vietnamesiske folk”, og fikk en dom på seks år, som Den 9. oktober 2009, etter en summarisk rettssak som varte i et par timer, ble han dømt for å drive propaganda mot regjeringen, etter en paragraf som forbyr «all propaganda mot det kommunistiske styresettet» samt «ærekrenkende påstander som undergraver nasjonal sikkerhet, offentlig orden og folkets tillit til partiet.» Han ble satt fri i september 2013, men ble samtidig idømt tre års husarrest, som han nå soner i sitt hjem. I fengselet pådro han seg alvorlig sykdom. I sin poesi, prosa og artikler ble han anklaget for å «fornærmelse kommunistpartiet i Vietnam, forvrenge situasjonen i landet, spotte og vanære landets ledere, kreve et pluralistisk flerpartisystem, og forsøk på å verve folk til opposisjonsbevegelsen.»
2015: Av hensyn til prisvinnerens sikkerhet ble navnet ikke offentliggjort
2016: Jael Uribe, Den dominikanske republikk
I begrunnelse heter det «Den norske Forfatterforening tildeler årets Ytringsfrihetspris til forfatteren, designeren og maleren Jael Uribe (1975-) fra Den dominikanske republikk. Hun er leder for stiftelsen Women Poets International Movement og initiativtaker til Woman Scream International Poetry and Arts Festival – en verdensomspennende festival som går av stabelen i mars hvert år. Her tar man i bruk poesi og andre kunstneriske virkemidler for å skape bevissthet om kvinners vanskelige situasjon i ulike deler av verden. Denne festivalen fungerer som en utskytningsrampe for både kjente og ukjente kvinnelige poeter og artister og gir dem mulighet til å nå ut til et internasjonalt publikum. Uribe ble født i hovedstaden Santo Domingo i 1975 og er utdannet ved universitetet der. Hun skriver både poesi og prosa og har viet mye av sin tid til utvikling av kulturprosjekter som fremmer kvinnelig samtidspoesi internasjonalt. Blant hennes prosjekter kan nevnes poesikonkurranser for kvinner, internasjonale poesiarrangementer, poesiantologier og poesikonserter. Fokuset er hele tiden å løse kvinners problemer med ikkevoldelige midler. Uribe er en meget verdig mottaker av prisen av flere grunner, skrev DnF i sin begrunnelse. Hun fokuserer på undertrykking av kvinner og kvinners ytringsfrihet i alle deler av verden; hun har brukt store deler av sin tid og kapasitet til å organisere internasjonale nettverk for andre kvinnelige poeter og forfattere; hun er en svært dyktig arrangør av festivaler og andre store evenementer, og hun regnes selv som en drivende god poet. Ringvirkningene av hennes arbeid er derfor særdeles omfangsrike, og vi mener denne prisen vil komme mange kvinner over hele verden til gode.
2017: Aslı Erdoğan, Tyrkia
DnFs Ytringsfrihetspris for 2017 ble tildelt den tyrkiske forfatteren Aslı Erdoğan. Hun er en internasjonalt anerkjent prosaist, hvorav flere av hennes bøker er oversatt til norsk. I begrunnelsen heter det: «Hun har kanskje mer enn noen annen forfatter blitt selve symbolet på den katastrofale utviklingen i Tyrkia. Kuppforsøket i juli 2016 var en gavepakke til det sittende regimet, og de har benyttet dette til å innføre en vedvarende unntakstilstand hvis egentlige formål er å kneble all opposisjon. Over hundre tusen mennesker er buret inne uten lov og dom, og et like stort antall er fratatt sine jobber og sitt inntektsgrunnlag. Aslı Erdoğan ble hentet av politiet og satt i varetekt i forbindelse med razziaen mot avisen Özgür Gündem, som har publisert flere av hennes artikler der hun argumenterer for en fredelig forsoning mellom Tyrkias ulike folkegrupper. Etter fire måneder ble hun løslatt i påvente av rettssak. Etter at et reiseforbud ble opphevet i juni 2017, forlot hun Tyrkia til Tyskland, hvor hun bor i eksil.
2018: Sumaya Jirde Ali
DnFs ytringsfrihetspris for 2018 ble tildelt den norsksomaliske poeten Sumaya Jirde Ali (f. 1997). Sumaya Jirde Ali er født i Somalia i 1997 og kom til Bodø i 2005. Hun debuterte med Kvinner som hater menn i 2017. Hun har vært spaltist i Morgenbladet og Klassekampen, og redaktør i Fett. Hennes siste bok Et liv i redningsvest : dagboksopptegnelser om norsk rasisme kom i 2023. Fra begrunnelsen: «Vi har i dag en helt ny situasjon i Norge når det gjelder meningsdannelse. I løpet av få år har framveksten av sosiale medier og avisenes kommentarfelt skapt en uhyggelig effektiv arena for kringkasting og spredning av hat og sjikane. Mens folk tidligere satt på hver sin isolerte tue og freste sin eder ut, kan de nå delta i et nettverk som er tilgjengelig med et par tastetrykk. Dette maskineriet truer ytringsfriheten i Norge. Sumaya Jirde Ali har de siste to årene mottatt så mange alvorlige trusler, særlig via nettet, at hun i dag går med voldsalarm. Det å stå i slike stormer er en voldsom belastning, spesielt dersom du er ung og fersk på ytringsfrihetens arena. Når noen likevel velger å stille seg til hugg på denne måten, er det både beundringsverdig og veldig viktig. Det handler ikke bare om dem som blir hetset, men om hele vårt nasjonale debattklima, om vår selvsagte rett til å artikulere våre tanker i det offentlige rom.»
Prisen ble delt ut på DnFs årsmøte 2019.
2019: Dareen Tatour
DnFs ytringsfrihetspris for 2019 ble tildelt den palestinske forfatteren Dareen Tatour (f.1982). Hun er den andre palestinske forfatteren som mottatt prisen. Tatour er palestiner med israelsk statsborgerskap. I 2018 ble hun satt i husarrest og deretter dømt til fem måneders fengsel for såkalt «oppfordring til terrorisme» gjennom å ha publisert tre Facebook-poster og et Palestina-dikt på sosiale medier i 2015. Hun ble klassifisert som risikofange, fikk ikke tilgang til pc og internett og fikk heller ikke motta besøk. Over 300 forfattere og forleggere verden over støttet en underskriftskampanje i protest mot dommen som de mente var kriminalisering av poesi som ikkevoldelig uttrykksform. Pen International, som gjennom flere år har engasjert seg på Tatours vegne, gjennomgikk dommen mot Tatour og konkluderte med at hun hadde blitt fengslet for sitt forfatterskap. I mai 2019 ble dommen delvis omgjort av en israelsk domstol fordi ytringsfrihetsaspektet ble tillagt vekt ettersom hun som forfatter hadde ytret seg gjennom artistiske og kreative utrykk. Fra begrunnelsen: «Dareen Tatour har fortsatt å skrive til tross for fengsling og husarrest. Men som palestinsk poet møter hun motstand og angrep både fra Israels myndigheter og ekstreme fraksjoner blant palestinerne selv som ikke ønsker dialog. Ytringsrommet hennes blir stadig begrenset. Israelske myndigheter har blant annet har fjernet kulturstøtte til jødiske grupper som samarbeider med palestinerne. DnF mener at Tatour gjennom å bruke sin litterære stemme under krevende forhold gir håp til andre som ønsker å ytre seg gjennom å skrive.»
2020 Hanna Komar og Dmitry Strotsev
Prisen dette året ble delt mellom de to belarusiske poetene Hanna Komar (f. 1989) og Dmitry Strotsev (f. 1963). Fra begrunnelsen: «Etter det omstridte gjenvalget av president Lukasjenko i august i fjor, har belarusere tatt til gatene i stort antall for å protestere mot det de ser på som et ugyldig valgresultat. Forfattere har deltatt i de fredelige protestmarsjene, og har spilt en viktig rolle gjennom å gi støtte og stemme til protestene. Myndighetene har svart med å trakassere, kidnappe og arrestere en rekke forfattere, journalister og aktivister, og ytringsfriheten er derfor under sterkt press. IU ønsker i år å dele prisen mellom to forfattere som representerer hver sin generasjon av aktivister som har gjort en stor innsats og stadig står midt i kampen for ytringsfrihet i Belarus.»
Grunnet korona-pandemien kunne ikke årsmøtet avholdes fysisk og utdelingen ble utsatt til DnFs medlemsmøte november 2021, hvor både Strotsev og Komar var tilstede og mottok prisen.
2021 Ahmet Altan og Ilhan Çomak
DnFs Ytringsfrihetspris for 2021 ble delt mellom den tyrkiske forfatteren Ahmet Altan (f.1950) og den kurdiske forfatteren Ilhan Çomak (f.1973).
Ahmet Altan er en internasjonalt anerkjent skjønnlitterær forfatter, journalist og avisredaktør. Han satt fengslet i fire og et halvt år på de tynneste anklager man kan tenke seg. Den første anklagen besto i at han på et debattprogram skulle ha gitt «subliminale beskjeder» for å oppfordre til statskupp. Han ble først dømt til fengsel på livstid. Høsten 2019 ble han løslatt, men ble pågrepet igjen etter noen få dager som reaksjon på at han igjen hadde ytret seg på et vis regimet mislikte. Han ble først løslatt igjen i april 2021.
Ilhan Çomak ble fengslet i 1994, han var den gang 21 år gammel. Han ble pågrepet i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot den tyrkiske regjeringens behandling av kurdere, og etter to uker med tortur signerte han en falsk tilståelse. 27 år senere er han en av Tyrkias lengst sittende politiske fanger, og en av mange politiske fanger med kurdisk bakgrunn. Han begynte tidlig å skrive poesi i fengselet. Han har publisert ni diktsamlinger, og blant annet blitt tildelt den anerkjente Sennur Sezer-prisen. Med en livstidsdom kan han slippes ut tidligst i 2024, etter 30 år i fengsel.
Prisen ble delt ut på DnFs årsmøte 2022. Mehmet Altan tok imot prisen på vegne av sin bror, og Ipek Ozel, Çomaks advokat, tok imot prisen på av Çomak.
2022 Tsitsi Dangaremba
Ytringsfrihetsprisen for 2022 ble tildelt den zimbabwiske forfatteren, dramatikeren filmregissøren og aktivisten Tsitsi Dangarembga (f. 1959). Hun debuterte som forfatter med romanen Nervous Conditions i 1988. Boken ble utgitt av et britisk feministisk forlag etter at Dangarembga i flere år uten hell hadde prøvd å få den utgitt i Zimbabwe. Boken ble i av BBC i 2018 kåret som en av de mest innflytelsesrike romaner gjennom tidene. Tsitsi Dangarembga har bodd flere perioder i Europa, og har tatt et aktivt valg om å bosette seg i hjemlandet. Der er hun en tydelig regimekritiker. I juli 2020 deltok Dangarembga i en fredelig demonstrasjon i Harare der hun protesterte mot korrupsjon og fengslingen av en journalist. For dette ble hun arrestert og anklaget for å ha oppfordret til offentlig vold. Hun ble løslatt mot kausjon dagen etter, men saken fortsatte å versere i rettssystemet og endte til slutt med at hun i september 2022 ble ilagt en betinget fengselsdom med fem års prøvetid. Betingelsen er at hun ikke begår «lignende kriminalitet» i prøvetiden. Dette innebærer i realiteten et ytringsforbud for Dangarembga de neste fem årene. Dommen ble frafalt i mai 2023. Nervøse tilstander og Svart kvinne er nå kommet ut på norsk.
Dangaremba mottok prisen på Forfatterforeningens årsmøte i mars 2023.
2023 Salman Rushdie og Victoria Amelina
Ytringsfrihetsprisen for 2023 ble delt mellom den indisk-britisk-amerikanske forfatteren Salman Rushdie og den avdøde ukrainske forfatteren Victoria Amelina.
Rushdie har utgitt tretten romaner, to barnebøker, en novellesamling samt essays, artikler, reisebeskrivelser og journalistiske arbeid. Han er en fritt fabulerende magisk realist, en vittig og knivskarp samtidskommentator og – siden Valentine’s Day 1989 – verdens mest kjente forfulgte forfatter. The Satanic Verses (1988) er uten sammenlikning vår tids mest eksplosive skjønnlitterære verk. Boka er forbudt i tretten land, det har vært store demonstrasjoner mot den over hele kloden, mange mennesker har måttet bøte med livet og fatwaen, som altså ble utstedt av ayatollah Khomeini 14. februar 1989, står fremdeles ved lag. Etter opphevelsen av de strenge sikkerhetstiltakene rundt forfatteren ble han angrepet under en opplesning i New York State 12. august 2022. Han overlevde attentatet, men mistet et øye og førligheten i en arm.
Kanskje mer enn noen annen samtidsforfatter har Salman Rushdie gått i nærkamp med de store religiøse, nasjonale, politiske og kulturelle fortellingene som styrer våre liv, og hans verdensomspennende romaner er et glitrende vitnesbyrd om hvordan den meningsfylden, som han vrir og vrenger ut av disse fortellingene, kan kombineres med stor underholdningsverdi. Salman Rushdie er et ikon i kampen for litteraturens og kunstens frihet, og i kritikken av selve forestillingen om «blasfemi».
Victoria Amelina er ein prislønt ukrainsk forfattar og menneskerettsaktivist, fødd 1. januar 1986 i Lviv, Ukraina. Ho debuterte i 2015 med romanen Novembersyndromet, ei av dei første litterære skildringane av hendingane på Maidan-plassen i 2014. Ho følgde opp skjønnlitterært med romanen Ein heim for Dom (2017), i tillegg til to barnebøker og ei rekke essay. Amelina var finalist til EUs litteraturpris og tel som ein betydelig forfattar i sin generasjon.
Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina deltok ho i etterforsking og dokumentasjon av krigsbrotsverk gjennom organisasjonen Truth Hounds. Arbeidet innebar reiser til tidlegare okkuperte område i Aust-Ukraina. Hennar arbeid var med på å avdekke bakgrunnen for dødsfallet til den kjende forfattaren Volodomyr Vakulenko. 27. juni 2023, slo eit russisk missil ned i pizzarestauranten Ria Lounge i Kramatorsk, Donetsk oblast. Viktoria Amelina døydde fire dagar etter av skadane. Ho hadde då akseptert eit stipend for eit skriveopphald i Paris ved Columbia University, New York, men var på ein siste tur saman med ei gruppe columbianske forfattarar og humanitære aktivistar.
Victoria Amelina har russisk som morsmål, men har sjølv valt å bruke ukrainsk som litterært språk. Hennar djupe engasjement for ytringsfridom ligg på fleire nivå, både direkte og indirekte. Ved å gi henne prisen ønskjet IU å rette merksemda mot Ukraina og mot Russlands folkerettsstridige erobringskrig
Prisen ble delt ut på DnFs årsmøte i mars 2024.